Spørsmålsguide - Studenttingets valgomat

Her finner du litt mer utfyllende info, og linker til anbefalt lesing, for spørsmålene i Studenttingets Valgomat

Dagens standard ved NTNU er at ordinær undervisning (forelesning, seminar, gruppetimer etc.) gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid (08:00-16:00), selv om enkelte studier tidvis har undervisning fra 18:00-20:00. Noen utenlandske universiteter, f.eks. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har i økende grad begynt å ha undervisning også på kveldstid (18:00-22:00). Det har vært diskusjon om hvorvidt NTNU også burde åpne for mer ordinær undervisning på kveldstid, bl.a. for å løse utfordringer med plassmangel og timeplaner som ikke går opp.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «DTU innfører kveldsundervisning for å få bukt med plassmangel»
Universitetsavisa: «– Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring»

Norske statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studener for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning (jf. Universitets- og Høyskoleloven §7-1). Ved Høyres landsmøte i 2017 det lagt inn i partiprogrammet at partiet ønsker at studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal betale skolepenger for å studere ved norske universiteter og høyskoler. Det har blitt argumentert for at dette vil gi økt kvalitet på utdanningen og styrke konkurranseevnen til norske utdanningsinstitusjoner. Daværende leder av Studenttinget, Marte Øien, og dæverende rektor Gunnar Bovim, talte mot forslaget, og argumenterte med at et slikt tiltak vil medføre færre innvekslingsstudenter, og skade mangfoldet på NTNU.

Anbefalt lesing:
Under Dusken: «Høyre vedtok krav til skolepenger for internasjonale studenter«
Universitas: «Vil kreve skolepenger av internasjonale studenter«
Universitetsavisa: «NTNU må si nei til skolepenger»
Khrono: «Gunnar Bovim: Nei til skolepenger»

«Det grønne skiftet» har stort fokus i det offentlige ordskiftet, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens utslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt om overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle all forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder. Andre ved NTNU mener olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag, og at vi heller bør satse på å bruke forskning fra NTNU til å modernisere og fornye sektoren.

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «NTNU skal ansette 40 nye forskere innen olje og gass«

Khrono: «Starter forhandlingene om ny akademia-avtale»

NTNU er Norges største universitet, og en betydelig forskningsaktør som forvalter voldsomme mengder kunnskap, og ressurser til å utvikle kunnskap og teknologi etter samfunnets behov. Universitetet har et en plikt til å forvalte sin forskning og utdanning på en måte som kommer Norge og resten av verden til gode («Kunnskap for en bedre verden»). Dette er store og ofte ressurskrevende oppgaver. Det er det også å sikre optimale forhold i studiehverdagen for 42 000 studenter. I tilfeller hvor NTNUs ressurser og kapasitet ikke strekker til for å ivareta både samfunnets og studentenes behov, hvem bør prioriteres?           

NTNU streber etter kjønnsbalanse mellom kvinner og menn på sine studieprogrammer. Det er to måter dette vanligvis blir gjort på i Norge: kjønnskvotering eller kjønnspoeng.

Med kjønnskvotering settes det av et visst antall plasser på studieprogrammet som er forbeholdt et kjønn. Dersom det f.eks. er voldsom overvekt av kvinner på studiet fra år til år, og NTNU vil ha minst 40% menn, kan NTNU bestemme at 40 av 100 studieplasser skal reserveres for menn. De 40 beste mannlige søkerne vil da få plass i stedet for kvinnene som ellers ville fått plassene.

Når du søker opptak til høyere utdanning, søker du med studiekompetanse og opptakspoeng. Opptakspoengene regnes ut fra karaktersnitt på VGS og evt. språkpoeng, realfagspoeng, poeng for opptaksprøver, samt tilleggspoeng (folkehøgskole eller militærtjeneste) og alderspoeng. Ved studieprogrammer som har kjønnspoeng, får søkere av det kjønnet som er underrepresentert på studiet, ekstra poeng, og kommer dermed høyere på søkerlisten. Dersom en mann og en kvinne med identiske karakterer fra VGS og samme antall opptakspoeng søker til et studie med voldsom overvekt av menn, vil kvinnen få kjønnspoeng og komme over mannen på søkerlisten.               

Det har vært mye debatt de siste årene om hvilket av virkemidlene som er best.             

Anbefalt lesing:
Samordna opptak: «Kjønnspoeng»
Khrono: «NTNU ønsker enda mer radikal kjønnskvotering på psykologi»
Adresseavisen: «Urettferdig med kjønnspoeng»
Sykepleien.no: «Sier ja til kjønnspoeng for gutter som vil bli sykepleier»

Regjeringen har et ønske om større grad av utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2018-2021 et mål om at 40% av masterstudenter og 20% av bachelorstudenter skal på utveksling i løpet av graden sin. Dette målet stod også i handlingsplanen 2014-2017, men er fremdeles ikke nådd. Flere tiltak, både nasjonalt og på NTNU, har blitt foreslått for å øke graden av utveksling og gi studenter insentiv til å reise utenlands. Et av forslagene, fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er å gjøre et semester utveksling obligatorisk i alle grader i høyere utdanning.

Anbefalt lesing:
Under Dusken: «Ønsker obligatorisk utveksling for alle»

Ved flere studier er det store søkertall og få studieplasser. Gjennom samordna opptak får søkerne med de beste karakterene og flest opptakspoeng plass på studiet. Dersom mange søkere har identiske karakterer og antall poeng, blir det tilfeldig hvem som kommer inn. Noen argumenterer derfor for å innføre intervjuer av søkere som en del av opptaket, for å prate med søkeren, høre hvilke motivasjoner og forutsetninger de har for studiet, og ta dette med i vurderingen av hvorvidt de skal få plass på studiet.

En utvalg saker på NTNU de siste årene, i størst grad ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), har fostret diskusjoner om ‘hvor langt ytringsfriheten strekker seg’ på universitetet. Til hvilken grad skal studenter og ansatte få ytre sin mening på måter som krenker eller nedverdiger andre?

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «ISA-student: Enig med Eikrem – NTNU behøver kurs i ytringskultur»
Universitetsavisa: «Berg sendte e-post til instituttleder og ba om reaksjon mot Eikrem«

I planleggingsarbeidet med nytt samlokalisert campus i Trondheim (flytting av bl.a. Dragvoll ned til Gløshaugen) har flere påpekt at behovet for studentboliger i nærheten av Gløshaugen/Elgeseter vil øke drastisk. Noen foreslår derfor å bygge studentboliger på/som en del av, ny campus og mener det vil kunne føre til mer liv på campus. Andre mener plassen på Gløshaugenplatået trengs til NTNUs egen aktivitet fremfor studentboliger. Disse tror ofte også det vil kunne ha negative effekter mht. bl.a. støy, og stiller spørsmålstegn ved om det er sunt å bo der man studerer. Det argumenteres ofte heller for at studentboliger burde bygges i periferien eller utkanten av campus, f.eks. i retning lerkendal, Øya og Elgeseter.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «Sit vil bygge opp mot 4000 boliger på Gløshaugen»
Under Dusken: «Ville du bodd her?»
Universitetsavisa: «Sit vil bygge høyblokk på Gløshaugen«

NTNU er blitt Norges største universitet, med campus i tre forskjellige deler av landet. En rekke studietilbud eksisterer i to av studiebyene eller alle tre, og NTNU ønsker å samordne disse for å sikre at studieprogrammene holder lik kvalitet i alle tre byer. En foreslått måte å løse dette på er å gjøre større deler av studiene om til såkalte Massive åpne nettkurs (Massive Open Online Courses – MOOC). Altså nettbasert fjernundervisning med store antall studenter på én gang. MOOCs er ofte basert på strømming av forelesninger og nettbasert aktivitet.    

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «Fra massiv til minimal interesse«

Med ‘langsgående vurdering’ menes flere ulike delvurderinger i et emne gjennom hele semesteret (mappeinnleveringer, tellende semesteroppgaver, muntlige presentasjoner etc.) som alle gir uttelling på studentens sluttkarakter i emnet. Dette står i motsetning til den ‘tradisjonelle’ 4/6-timers skriftlige eksamen i slutten av semesteret som utgjør 100% av karakteren i emnet. Det er flere argumenter for og imot økt bruk av langsgående vurdering – noen mener det bedre vil vise studentens faglige ferdigheter ved å gi dem flere sjanser til å prestere, og vise bredden i sin faglige mestring. Andre mener det vil øke prestasjonsangst knyttet til eksamen og spre den gjennom hele semesteret, samt gjøre det vanskeligere å måle hva studentene kan utenat når de ikke har hjelpemidler tilgjengelig.