Spørsmålsguide - Valgomaten for styrevalget 2020

Her finner du litt mer utfyllende info, og linker til anbefalt lesing, for spørsmålene i valgomaten.
Klikk på et spørsmål for å få mer informasjon.

Dagens standard ved NTNU er at ordinær undervisning (forelesning, seminar, gruppetimer etc.) gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid (08:00-16:00), selv om enkelte studier tidvis har undervisning fra 18:00-20:00. Noen utenlandske universiteter, f.eks. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har i økende grad begynt å ha undervisning også på kveldstid (18:00-22:00). Det har vært diskusjon om hvorvidt NTNU også burde åpne for mer ordinær undervisning på kveldstid, bl.a. for å løse utfordringer med plassmangel og timeplaner som ikke går opp.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «DTU innfører kveldsundervisning for å få bukt med plassmangel»
Universitetsavisa: «– Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring»

Rektor ved norske universiteter kan enten være valgt av ansatte og studenter, eller ansatt av universitetsstyret. I 2005 valgte NTNU å gå fra valgte til ansatte dekaner og rektor. I 2013 ble også instituttledere ansatt. Universitetene i Bergen og Oslo har fremdeles valgt rektor.

Ved universiteter hvor rektor er valgt, fungerer rektor også som universitetsstyrets leder, og det tilsettes en universitetsdirektør som ivaretar en del av oppgavene rektor ellers ville hatt. Når rektor er ansatt, er universitetsstyrets leder ekstern, og oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

Ordningene med valgt eller ansatt rektor har vært mye omdiskutert i norsk UH-sektor. Noen mener ansatt rektor er mindre demokratisk, andre argumenterer med at flertall i styret som ansetter rektor tross alt er demokratisk valgt, og at valgt rektor som styreleder får for mye makt. Utvalget som arbeider med utkast til ny Universitets- og høyskolelov la 13. februar frem et forslag om at også institusjoner med valgt rektor skal ha ekstern styreleder. Ordningen ble også diskutert i anledning Gunnar Bovims avgang som rektor ved NTNU høsten 2019, der flertallet av NTNUs styre stemte for å opprettholde ordningen med ansatt rektor.

Anbefalt lesing:
Adresseavisen: «Eivind Hiis Hauge: Jeg ble NTNUs siste valgte rektor»
Universitetsavias: «Tjora feid av banen da han foreslo valgt rektor»
Khrono: «Jeg tok feil. Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor»
Khrono: «Splittet i synet på ny ledelsesmodell»

«Det grønne skiftet» har stort fokus i det offentlige ordskiftet, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens utslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt om overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle all forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder. Andre ved NTNU mener olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag, og at vi heller bør satse på å bruke forskning fra NTNU til å modernisere og fornye sektoren.

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «NTNU skal ansette 40 nye forskere innen olje og gass«
Khrono: «Starter forhandlingene om ny akademia-avtale»

Regjeringen har et ønske om større grad av utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2018-2021 et mål om at 40% av masterstudenter og 20% av bachelorstudenter skal på utveksling i løpet av graden sin. Dette målet stod også i handlingsplanen 2014-2017, men er fremdeles ikke nådd. Flere tiltak, både nasjonalt og på NTNU, har blitt foreslått for å øke graden av utveksling og gi studenter insentiv til å reise utenlands. Et av forslagene, fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er å gjøre et semester utveksling obligatorisk i alle grader i høyere utdanning.

Anbefalt lesing:
Under Dusken: «Ønsker obligatorisk utveksling for alle»

En utvalg saker på NTNU de siste årene, i størst grad ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), har fostret diskusjoner om ‘hvor langt ytringsfriheten strekker seg’ på universitetet. Til hvilken grad skal studenter og ansatte få ytre sin mening på måter som krenker eller nedverdiger andre?

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «ISA-student: Enig med Eikrem – NTNU behøver kurs i ytringskultur»
Universitetsavisa: «Berg sendte e-post til instituttleder og ba om reaksjon mot Eikrem«

Ved flere studier er det store søkertall og få studieplasser. Gjennom samordna opptak får søkerne med de beste karakterene og flest opptakspoeng plass på studiet. Dersom mange søkere har identiske karakterer og antall poeng, blir det tilfeldig hvem som kommer inn. Noen argumenterer derfor for å innføre intervjuer av søkere som en del av opptaket, for å prate med søkeren, høre hvilke motivasjoner og forutsetninger de har for studiet, og ta dette med i vurderingen av hvorvidt de skal få plass på studiet.

NTNU arrangerte både i 2016 og 2019 større vitenskapsfestivaler i Trondheim, i samarbeid med et utvalg partnere. Begge festivalene hadde til hensikt å formidle hva NTNU driver med, og gi både ansatte, studenter og byens befolkning et bilde av hvordan NTNUs virksomhet er viktig for Norge og verdens utvikling. Festivalene hadde varierende suksess; Starmus-festivalen i 2016 anses som godt vellykket, men den større og mer ambisiøse «Big Challenge»-festivalen i 2019 slet med halvfulle saler, avlysning av opplegg for skoleelever pga. manglende deltakelse, og lavt engasjement og deltakelse av studenter og NTNUs fagmiljøer. «The Big Challenge» har blitt anklaget for å satse for ambisiøst og internasjonalt uten å ta seg tid til å bygge opp en tradisjon og rykte for NTNU-festivaler.

Det har vært store diskusjoner både i organisasjonen og NTNUs styre om vi skal fortsette å satse på slike festivaler som et ledd i styrke NTNUs formidling til omverdenen om vår virksomhet og vårt bidrag til samfunnet.

 

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «Vitenskapsfestival ved NTNU omtales som delvis mislykket»
Universitetsavisa:
«Halvtom sal tre dager til ende»

I planleggingsarbeidet med nytt samlokalisert campus i Trondheim (flytting av bl.a. Dragvoll ned til Gløshaugen) har flere påpekt at behovet for studentboliger i nærheten av Gløshaugen/Elgeseter vil øke drastisk. Noen foreslår derfor å bygge studentboliger på/som en del av, ny campus og mener det vil kunne føre til mer liv på campus. Andre mener plassen på Gløshaugenplatået trengs til NTNUs egen aktivitet fremfor studentboliger. Disse tror ofte også det vil kunne ha negative effekter mht. bl.a. støy, og stiller spørsmålstegn ved om det er sunt å bo der man studerer. Det argumenteres ofte heller for at studentboliger burde bygges i periferien eller utkanten av campus, f.eks. i retning lerkendal, Øya og Elgeseter.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «Sit vil bygge opp mot 4000 boliger på Gløshaugen»
Under Dusken: «Ville du bodd her?»
Universitetsavisa: «Sit vil bygge høyblokk på Gløshaugen«

NTNU er Norges største universitet, og en betydelig forskningsaktør som forvalter voldsomme mengder kunnskap, og ressurser til å utvikle kunnskap og teknologi etter samfunnets behov. Universitetet har et en plikt til å forvalte sin forskning og utdanning på en måte som kommer Norge og resten av verden til gode («Kunnskap for en bedre verden»). Dette er store og ofte ressurskrevende oppgaver. Det er det også å sikre optimale forhold i studiehverdagen for 42 000 studenter. I tilfeller hvor NTNUs ressurser og kapasitet ikke strekker til for å ivareta både samfunnets og studentenes behov, hvem bør prioriteres?