SPØRSMÅLSGUIDE TIL VALGOMATEN

Her finner du litt mer utfyllende info, og lenker til anbefalt lesing, for spørsmålene i valgomaten.
Klikk på et spørsmål for å få mer informasjon.

Beskrivelse av spørsmålet: 

Det grønne skiftet» er et aktuelt tema i den offentlige debatten, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens klimagassutslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt som overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder, mens andre, blant annet statsråden, mener at olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag

Aktuell lesning: 

Ola Borten Moe til ungdommen: Søk Oljeutdanning! 

Professoren forsket på oljeleting i 35 år. Nå har han ikke samvittighet til å fortsette.

Beskrivelse av spørsmålet: 

De siste årene har språk i akademia vært et mye diskutert tema i UH-sektoren, og dette er noe av bakgrunnen for at NTNU har startet et arbeid med å revidere sine språkpolitiske retningslinjer. Dagens retningslinjer sidestiller andre skandinaviske språk med norsk i undervisningssammenheng, slik at dansk og svensk kan brukes på lik linje med norsk på NTNU. Det har blitt løftet fra studenter at dette kan gjøre fag mer utfordrende, og at disse retningslinjene burde endres slik at skandinaviske språk ikke er sidestilt med norsk. Samtidig har universitetet et oppdrag om å opprettholde det skandinaviske språkfellesskapet

Aktuell lesning: 

Vil at svensk og dansk fortsatt skal være sidestilt med norsk

– Bør prioritere engelsk over svensk og dansk

Beskrivelse av spørsmålet: 

Denne høsten skal Opptaksutvalget levere en norsk offentlig utredning (NOU) til Kunnskapsdepartementet om endringer i opptaksreglene til høyere utdanning. Det har kommet indikasjoner på at utvalget vil fjerne dagens ordning rundt alderspoeng som kan gi søkere opp til 8 tilleggspoeng. De som vil fjerne alderspoeng mener at det er en urettferdig ordning hvor man får mer poeng for å vente enn å ta opp fag, samtidig som det gir et kunstig høyt snitt på flere utdanninger. De som vil beholde ordningen har argumentert for at alderspoeng gir positive insentiver til søkere som ikke har ressurser til å ta opp fag etter videregående, og at noen studier har godt av eldre studenter som har en personlig modenhet.

Aktuell lesning: 

Utvalg vurderer å fjerne alders­poeng. Forsker advarer

Beskrivelse av spørsmålet: 

6.oktober presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett. I dette budsjettet ble det foreslått at internasjonale studenter skal betale skolepenger når de tar utdanning i Norge. Statsråden begrunner dette med at norske studenter i stor grad betaler studieavgift i utlandet, og at det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. I tillegg argumenterer statsråden med at kvalitet i norsk høyere utdanning er høy, og at det i seg selv tiltrekker internasjonale studenter, selv om de må betale for utdanningen. Norsk studentorganisasjon sier i en pressemelding at de mener at dette bryter med gratisprinsippet, og at det åpner døren for å innføre skolepenger i Norge

Aktuell lesning: 

Utenlandske studenter skal betale for å studere i Norge

Takk og farvel til gratis utdanning

Beskrivelse av spørsmålet: 

Stortingsmeldingen “Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning” ble presentert våren 2021 og legger vekt på at studenter trenger mer arbeidsrelevant erfaring for å lykkes i et arbeidsliv i endring. Regjeringen mener blant annet at praksismengden er for lav, og at mange studenter har for dårlig informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes etter studiene. Norsk studentorganisasjon er enig med regjeringen og sier at man må ha mer praksis i utdanninger. Samtidig kan det argumenteres for at universitetets rolle er å drive forskning og utdanning med formål om å gi ny innsikt, uten at resultatene gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap (grunnforskning). Dersom utdanningene ved NTNU skal formes etter næringslivet, kan dette overskygge behovet for å utforme fremtidsrettede studieprogram som ikke ennå har et etablert arbeidsmarked i Norge

Aktuell lesning: 

Vi trenger en holdningsendring om vi skal gjøre høyere utdanning mer relevant

Advarer mot å spå om framtidas behov i ny stortingsmelding

Beskrivelse av spørsmålet: 

Fra SHoT-undersøkelsen ser vi at 51% av studentene ved NTNU oppgir drikkevaner som gjør at Folkehelseinstituttet, som gjennomfører undersøkelsen og analyserer resultatene, anser at de har et problemfylt alkoholbruk eller er alkoholavhengig. Undersøkelsen viser også at 61% av studenter etterspør flere alkoholfrie tilbud, og 49% mener at det drikkes for mye i studentmiljøet. I dag har studentorganisasjoner mulighet til å søke om tillatelse til å drikke alkohol på campus ved ulike anledninger. Ved å tillate å drikke på campus kan man påstå at man bygger opp under en usunn alkoholkultur som vi ser beskrevet i SHoT-undersøkelsen. Samtidig er alkohol en sentral del av både kulturen og tradisjonene i flere studentorganisasjoner. Flere studenter mener at studentkulturen er viktig for å få seg venner i studietiden, og at drikkekulturen på campus er en del av dette. ​

Aktuell lesning: 

Studenter i Trondheim, Gjøvik og Ålesund er mer fornøyde, studerer mer og drikker mer

SHoT undersøkelsen 2022: Majoriteten av studentene har det bra, men de som ikke har det, sliter mer.

Beskrivelse av spørsmålet: 

Den viktigste avgjørelsen på NTNU på flere år var at styret sluttet seg til at arbeidet med å samle campus i Trondheim skulle fortsette i styremøtet 23. mai. De stilte seg bak vurderingene av de ulike alternativene i felles rapport om redefinering av NTNU Campussamling, utarbeidet av Statsbygg og NTNU. På grunn av ønsket om å få ned kvadratmeterprisen er det blitt signalisert at ambisjonene rundt et bærekraftig campusprosjekt må ned. Samtidig er behovet for nytt areal for studentene ved NTNU stort, og flere mener at det er viktig å gjennomføre prosjektet, selv om man ikke greier å ivareta miljøambisjonene. 

Aktuell lesning: 

Halverer campusbudsjett: – Først og fremst en gladnyhet

Tydelig styre om campussamling

Beskrivelse av spørsmålet: 

Bærekraft er et aktuelt tema i universitets- og høyskolesektoren, og også i samfunnet for øvrig. Ettersom verden ikke enda har klart å omstille seg i nødvendig grad for å sikre en bærekraftig utvikling, er det behov for å øke ambisjonsnivået på bærekraftarbeidet ved universitetet. NTNU er en stor institusjon og har derfor et ansvar for å sikre en miljøvennlig drift av organisasjonen. Det er et velkjent faktum at kjøttproduksjonen i verden utgjør en stor belastning på miljøet, blant annet gjennom høye Co2-utslipp samt betydelige vann- og arealbehov. Likevel kan det stilles spørsmål til om dette er noe NTNU skal innføre, da mange mener at man skal ha rett til å selv bestemme hva man vil spise, og eventuelle valg som er veganske må være valgfrie og ikke tvungne. ​

Aktuell lesning: 

Universiteter og høyskoler bør gå over til kun vegansk mat

Vil ha mindre kjøtt og mer kortreist mat i kantinene

Beskrivelse av spørsmålet: 

Eksamensformen som benyttes i mange av NTNU sine emner i dag inkluderer ikke langsgående vurdering. Karakteren man får på slutteksamen er den karakteren som blir stående. Studenttinget mener at underveisvurdering er å foretrekke over en enkelt helhetlig slutteksamen. Dette fordi vurderingsformen, og resultatet, i størst mulig grad skal kunne vise kandidatens kompetanse og faktiske tilegnede kunnskap. En helhetlig slutteksamen kan i for stor grad påvirkes av eksterne faktorer og derfor ikke måle den reelle tilegningen av kunnskap. Noen studenter mener derimot at slutteksamen som teller 100% er best. Et argument for dette kan være at det er enklere å forholde seg til i løpet av et semester. Undervisere kan mene at det er den beste måten å teste kandidatens kompetanse og faktisk tilegnede kunnskap på i faget.

Aktuell lesning: 

Ei utdatert og urettferdig vurderingsform

To av tre jusstudenter ønsker flere vurderingsformer enn skoleeksamen

Beskrivelse av spørsmålet: 

Arealkapasiteten ved NTNU er begrenset. I spørsmål om fordeling av areal, er det mange som har ønsker og behov. I planene til campussamling på Gløshaugen er det blant annet diskutert om ansatte mister sine alenekontor. Flere ansatte beskriver alenekontor som en av sine viktigste behov for å gjøre godt arbeid. Samtidig er det flere studentorganisasjoner som har et sterkt behov for areal til drift og frivillige aktiviteter. ​

Aktuell lesning: 

Brukerne opplever at de blir avfeid når de vil diskutere

Hvor er viljen til å skape en levende campus? 

Dagens standard ved NTNU er at ordinær undervisning (forelesning, seminar, gruppetimer etc.) gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid (08:00-16:00), selv om enkelte studier tidvis har undervisning fra 18:00-20:00. Noen utenlandske universiteter, f.eks. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har i økende grad begynt å ha undervisning også på kveldstid (18:00-22:00). Det har vært diskusjon om hvorvidt NTNU også burde åpne for mer ordinær undervisning på kveldstid, bl.a. for å løse utfordringer med plassmangel og timeplaner som ikke går opp.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «DTU innfører kveldsundervisning for å få bukt med plassmangel»
Universitetsavisa: «– Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring»

Rektor ved norske universiteter kan enten være valgt av ansatte og studenter, eller ansatt av universitetsstyret. I 2005 valgte NTNU å gå fra valgte til ansatte dekaner og rektor. I 2013 ble også instituttledere ansatt. Universitetene i Bergen og Oslo har fremdeles valgt rektor.

Ved universiteter hvor rektor er valgt, fungerer rektor også som universitetsstyrets leder, og det tilsettes en universitetsdirektør som ivaretar en del av oppgavene rektor ellers ville hatt. Når rektor er ansatt, er universitetsstyrets leder ekstern, og oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

Ordningene med valgt eller ansatt rektor har vært mye omdiskutert i norsk UH-sektor. Noen mener ansatt rektor er mindre demokratisk, andre argumenterer med at flertall i styret som ansetter rektor tross alt er demokratisk valgt, og at valgt rektor som styreleder får for mye makt. Utvalget som arbeider med utkast til ny Universitets- og høyskolelov la 13. februar frem et forslag om at også institusjoner med valgt rektor skal ha ekstern styreleder. Ordningen ble også diskutert i anledning Gunnar Bovims avgang som rektor ved NTNU høsten 2019, der flertallet av NTNUs styre stemte for å opprettholde ordningen med ansatt rektor.

Anbefalt lesing:
Adresseavisen: «Eivind Hiis Hauge: Jeg ble NTNUs siste valgte rektor»
Universitetsavias: «Tjora feid av banen da han foreslo valgt rektor»
Khrono: «Jeg tok feil. Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor»
Khrono: «Splittet i synet på ny ledelsesmodell»

«Det grønne skiftet» har stort fokus i det offentlige ordskiftet, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens utslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt om overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle all forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder. Andre ved NTNU mener olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag, og at vi heller bør satse på å bruke forskning fra NTNU til å modernisere og fornye sektoren.

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «NTNU skal ansette 40 nye forskere innen olje og gass«
Khrono: «Starter forhandlingene om ny akademia-avtale»

Regjeringen har et ønske om større grad av utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2018-2021 et mål om at 40% av masterstudenter og 20% av bachelorstudenter skal på utveksling i løpet av graden sin. Dette målet stod også i handlingsplanen 2014-2017, men er fremdeles ikke nådd. Flere tiltak, både nasjonalt og på NTNU, har blitt foreslått for å øke graden av utveksling og gi studenter insentiv til å reise utenlands. Et av forslagene, fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er å gjøre et semester utveksling obligatorisk i alle grader i høyere utdanning.

Anbefalt lesing:
Under Dusken: «Ønsker obligatorisk utveksling for alle»

En utvalg saker på NTNU de siste årene, i størst grad ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), har fostret diskusjoner om ‘hvor langt ytringsfriheten strekker seg’ på universitetet. Til hvilken grad skal studenter og ansatte få ytre sin mening på måter som krenker eller nedverdiger andre?

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «ISA-student: Enig med Eikrem – NTNU behøver kurs i ytringskultur»
Universitetsavisa: «Berg sendte e-post til instituttleder og ba om reaksjon mot Eikrem«

Ved flere studier er det store søkertall og få studieplasser. Gjennom samordna opptak får søkerne med de beste karakterene og flest opptakspoeng plass på studiet. Dersom mange søkere har identiske karakterer og antall poeng, blir det tilfeldig hvem som kommer inn. Noen argumenterer derfor for å innføre intervjuer av søkere som en del av opptaket, for å prate med søkeren, høre hvilke motivasjoner og forutsetninger de har for studiet, og ta dette med i vurderingen av hvorvidt de skal få plass på studiet.

NTNU arrangerte både i 2016 og 2019 større vitenskapsfestivaler i Trondheim, i samarbeid med et utvalg partnere. Begge festivalene hadde til hensikt å formidle hva NTNU driver med, og gi både ansatte, studenter og byens befolkning et bilde av hvordan NTNUs virksomhet er viktig for Norge og verdens utvikling. Festivalene hadde varierende suksess; Starmus-festivalen i 2016 anses som godt vellykket, men den større og mer ambisiøse «Big Challenge»-festivalen i 2019 slet med halvfulle saler, avlysning av opplegg for skoleelever pga. manglende deltakelse, og lavt engasjement og deltakelse av studenter og NTNUs fagmiljøer. «The Big Challenge» har blitt anklaget for å satse for ambisiøst og internasjonalt uten å ta seg tid til å bygge opp en tradisjon og rykte for NTNU-festivaler.

Det har vært store diskusjoner både i organisasjonen og NTNUs styre om vi skal fortsette å satse på slike festivaler som et ledd i styrke NTNUs formidling til omverdenen om vår virksomhet og vårt bidrag til samfunnet.

 

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «Vitenskapsfestival ved NTNU omtales som delvis mislykket»
Universitetsavisa:
«Halvtom sal tre dager til ende»

I planleggingsarbeidet med nytt samlokalisert campus i Trondheim (flytting av bl.a. Dragvoll ned til Gløshaugen) har flere påpekt at behovet for studentboliger i nærheten av Gløshaugen/Elgeseter vil øke drastisk. Noen foreslår derfor å bygge studentboliger på/som en del av, ny campus og mener det vil kunne føre til mer liv på campus. Andre mener plassen på Gløshaugenplatået trengs til NTNUs egen aktivitet fremfor studentboliger. Disse tror ofte også det vil kunne ha negative effekter mht. bl.a. støy, og stiller spørsmålstegn ved om det er sunt å bo der man studerer. Det argumenteres ofte heller for at studentboliger burde bygges i periferien eller utkanten av campus, f.eks. i retning lerkendal, Øya og Elgeseter.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «Sit vil bygge opp mot 4000 boliger på Gløshaugen»
Under Dusken: «Ville du bodd her?»
Universitetsavisa: «Sit vil bygge høyblokk på Gløshaugen«

NTNU er Norges største universitet, og en betydelig forskningsaktør som forvalter voldsomme mengder kunnskap, og ressurser til å utvikle kunnskap og teknologi etter samfunnets behov. Universitetet har et en plikt til å forvalte sin forskning og utdanning på en måte som kommer Norge og resten av verden til gode («Kunnskap for en bedre verden»). Dette er store og ofte ressurskrevende oppgaver. Det er det også å sikre optimale forhold i studiehverdagen for 42 000 studenter. I tilfeller hvor NTNUs ressurser og kapasitet ikke strekker til for å ivareta både samfunnets og studentenes behov, hvem bør prioriteres?      

Hopp rett ned til innholdet