SPØRSMÅLSGUIDE TIL VALGOMATEN

Her finner du litt mer utfyllende info, og lenker til anbefalt lesing, for spørsmålene i valgomaten.
Klikk på et spørsmål for å få mer informasjon.

Beskrivelse av spørsmålet: 

«Det grønne skiftet» er et aktuelt tema i den offentlige debatten, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens klimagassutslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt om overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle all forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder. Andre ved NTNU mener olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag, og at vi heller bør satse på å bruke forskning fra NTNU til å modernisere og fornye sektoren. 

Aktuell lesning: 

https://khrono.no/vil-legge-ned-bachelor-i-petroleumsfag/422773 

https://underdusken.no/kommentar/kunnskap-for-en-bedre-olje/162291 

https://khrono.no/akademia-avtalen-ntnu-statoil/starter-forhandlingene-om-ny-akademia-avtale/212748 

Beskrivelse av spørsmålet: 

Regjeringen har et ønske om mer utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2018-2021 et mål om at 40% av masterstudenter og 20% av bachelorstudenter skal på utveksling i løpet av graden sin. Dette målet stod også i handlingsplanen 2014-2017, men er fremdeles ikke nådd. Flere tiltak, både nasjonalt og på NTNU, har blitt foreslått for å øke graden av utveksling og gi studenter insentiv til å reise utenlands. Et av forslagene, fra tidligere Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er å gjøre et semester utveksling obligatorisk i alle grader i høyere utdanning, men da først etter at pandemien er over og når det blir lettere og tryggere å dra på tvers av landegrenser. 

Aktuell lesning: 

https://khrono.no/utveksling/isaksen-vil-at-studieopphold-i-utlandet-skal-vaere-regelen/164781  

https://underdusken.no/nyheter/vil-vurdere-obligatorisk-utveksling-for-alle/158712 

Beskrivelse av spørsmålet: 

De siste årene har norske universitet stått overfor flere saker som har fostret diskusjoner om ‘hvor langt ytringsfriheten strekker seg’ i akademia.  Kan man som professor uttale seg til media om et felt man selv ikke er ekspert på, og fortsatt bruke tittelen professor? Kan studenter uttale seg fritt under tittelen NTNU-student? Til hvilken grad skal studenter og ansatte få ytre sin mening på måter som krenker eller nedverdiger andre? 

Aktuell lesning: 

https://khrono.no/dette-er-tyskervits-saken/507918  

https://www.universitetsavisa.no/institutt-for-sosialt-arbeid-marlen-devold-oyvind-eikrem/oyvind-eikrem-kan-ikke-bli-leder-for-institutt-for-sosialt-arbeid/189003 

https://www.universitetsavisa.no/forskning/kritiserer-emblemsvag-for-bruk-av-ntnu-tittel/101844  

Beskrivelse av spørsmålet: 

I planleggingsarbeidet med nytt samlokalisert campus i Trondheim (flytting av bl.a. Dragvoll ned til Gløshaugen) er det planlagt å bygge ut der det i dag er grøntarealer. Dette har skapt sterke reaksjoner da disse grønne arealene blir brukt aktivt av studenter, og flere mener at en campus trenger pusterom. NTNU har også blitt kritisert for å ikke ta med betraktninger om grøntareal i sine vurderingsprosesser. Slik planen er nå vil det totale grøntarealet etter campussamling være mindre en arealene NTNU disponerer i dag. 

Aktuell lesning: 

https://www.ntnucampussamling.no/ 

https://www.universitetsavisa.no/campusutvikling-grensen-hogskoleparken/slik-vil-ntnu-endre-grensen-og-hogskoleparken/188445 

https://underdusken.no/campusprosjektet-hoyskoleparken/hoyskoleparken—park-eller-bygg-du-bestemmer/285691  

Beskrivelse av spørsmålet: 

“Bærekraft i utdanningen” har vært et viktig tema i alle NTNUs organer de siste årene. Norsk studentorganisasjon mener at universitets- og høyskolesektoren har et særlig ansvar for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Det er dog uenighet om hvor langt man skal gå for å sikre at studenter som utdannes ved NTNU skal ha god kjennskap til bærekraftbegrepet. Skal alle studieprogram ved NTNU ha en tydelig bærekraftsprofil? 

Aktuell lesning: 

https://www.universitetsavisa.no/campus/hauglands-ti-utfordringer-for-at-ntnu-skal-bli-gode-pa-baerekraft/114383 

https://khrono.no/fn-eriksen-baerekraft/la-oss-skape-fremtidens-utdanning/210175 

https://khrono.no/baerekraft-felipe-fawcett-garcia-lmnso/studentbevegelsen-ma-ta-storre-ansvar-for-baerekraftsmalene/262992 

Beskrivelse av spørsmålet: 

Årsakene til kjønnsubalanse ved studier er sammensatte og kompliserte. NTNU ønsker å etterstrebe jevn kjønnsbalanse ved alle studier, men i flere tilfeller har det ikke holdt med motivasjonstiltak. Studentparlamentet ved UiO mener at Norge har et utdanningssystem der gutter får systematisk lavere karakterer enn jenter, og at kvotering er nødvendig i for eksempel psykologi profesjon hvor det noen steder er mindre enn 20 prosent gutter. Kjønnspoeng og kjønnskvotering er begge tiltak man kan benytte for å oppnå kjønnsbalanse, men som vil favorisere et kjønn. Hvor langt bør NTNU gå for å oppnå kjønnsbalanse? 

Aktuell lesning: 

https://khrono.no/123-studietilbud-med-kjonnspoeng-det-virker-men-ikke-overalt/560311 

https://underdusken.no/kjonnspoeng/kjonnspoeng–et-verktoy-for-likestilling-eller-diskriminering/279138  

https://underdusken.no/kjonnspoeng—en-kortsiktig-losning/279816  

Beskrivelse av spørsmålet: 

Kunnskapsdepartementet sier at utover EU er Kina den viktigste samarbeidspartneren for Norge. Kina er også en viktig samarbeidspartner for NTNU. Kina bruker mye penger på forskning og utdanning og driver fremragende forskning innen flere felt. Likevel er det mange som er skeptiske til samarbeidet NTNU har med Kina. Kina har et helt annet forhold til personvern enn EU-landene, og regimet driver overvåkning av befolkningen og brudd på menneskerettighetene. Flere mener derfor at NTNU ikke skal involveres i forskning der man ikke er sikker på at forskningsetikken blir ivaretatt. Samtidig mener andre at samarbeid med Kina er et viktig virkemiddel for å prege holdninger knytt til personvern og forskningsetikk. Å bryte fullstendig med samarbeidet vil også medføre tap av ressurssterke samarbeidspartnere. 

Aktuell lesning: 

https://www.universitetsavisa.no/politikk/vil-vite-hva-kinas-nye-innstramninger-betyr-for-norske-universiteter/110525 

https://forskning.no/kina/frykter-for-etikken-i-ntnus-kina-samarbeid/1296397 

https://www.universitetsavisa.no/politikk/har-etablert-forum-for-a-diskutere-kina-samarbeid/110654 

Beskrivelse av spørsmålet: 

Stortingsmeldingen “Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning” ble presentert våren 2021 og legger vekt på at studenter trenger mer arbeidsrelevant erfaring for å lykkes i et arbeidsliv i endring. Regjeringen mener blant annet at praksismengden er for lav, og at mange studenter har for dårlig informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes etter studiene. Norsk studentorganisasjon er enig med regjeringen og sier at man må ha mer praksis i utdanninger. Samtidig kan det argumenteres for at universitetets rolle er å drive forskning og utdanning med formål om å gi ny innsikt, uten at resultatene gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap (grunnforskning). Dersom utdanningene ved NTNU skal formes etter næringslivet, kan dette overskygge behovet for å utforme fremtidsrettede studieprogram som ikke ennå har et etablert arbeidsmarked i Norge. 

 

Aktuell lesning: 

https://www.universitetsavisa.no/arbeidslivsrelevans-politikk/arbeiderpartiet-reagerer-pa-melding-om-arbeidsrelevans—holder-ikke/190971 

https://www.universitetsavisa.no/arbeidslivsrelevans-politikk/samarbeidet-mellom-utdanningsinstitusjoner-og-arbeidsliv-i-norge-er-underutviklet/190879 

https://khrono.no/uvanlig-allianse-krever-nytt-finansieringssystem/490349 

Beskrivelse av spørsmålet: 

Siden fusjonen i 2016 har NTNU fordelt seg over tre studiebyer. Omtrent 6% av studentene befinner seg i Ålesund, og 10% av studentene er på Gjøvik. Trondheim er derfor til sammenligning veldig stor. Mesteparten av NTNUs ledelse med rektor, prorektorer og alle dekaner er plassert i Trondheim. Dette medfører at mesteparten av NTNUs virksomhet, møter og beslutninger skjer i Trondheim. Gjøvik og Ålesund har derimot hver sin viserektor som i større grad har ansvaret for lokale saker. I 2020 la Fafo frem en rapport som omhandler medvirkning blant ansatte på NTNU, og det kommer frem at ansatte  Gjøvik og i Ålesund opplever mindre medvirkning. Campusprosjektet er ett av mange prosjekter på NTNU som nesten utelukkende omfatter Trondheim. 

 

Aktuell lesning: 

https://khrono.no/ntnu-ntnu-fusjon-fusjon/ny-rapport-gjovik-og-alesund-er-mest-fornoyd-med-ntnu-fusjonen/226582 

https://www.universitetsavisa.no/nyheter/gamle-og-nye-ntnu-ere-finner-sammen-i-misnoye-over-fusjonen/110520 

https://www.universitetsavisa.no/campus/stor-misnoye-etter-fusjonen/142821 

Beskrivelse av spørsmålet: 

Det siste året har vært preget av store omveltninger og mye usikkerhet for studenter og ansatte, som følge av koronapandemien. NTNU har flere ganger måtte ta beslutninger om å stenge av campus og gjøre all undervisning og vurdering digital. Dette gjelder også for vårsemesteret, og i alle NTNU sine studiebyer. Spørsmålet om hvordan NTNU har håndtert og burde håndtere koronapandemien er like relevant i dag som for et år siden.

 

Aktuell lesning: 

 

Dagens standard ved NTNU er at ordinær undervisning (forelesning, seminar, gruppetimer etc.) gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid (08:00-16:00), selv om enkelte studier tidvis har undervisning fra 18:00-20:00. Noen utenlandske universiteter, f.eks. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har i økende grad begynt å ha undervisning også på kveldstid (18:00-22:00). Det har vært diskusjon om hvorvidt NTNU også burde åpne for mer ordinær undervisning på kveldstid, bl.a. for å løse utfordringer med plassmangel og timeplaner som ikke går opp.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «DTU innfører kveldsundervisning for å få bukt med plassmangel»
Universitetsavisa: «– Kveldsundervisning gir dårligere vilkår for læring»

Rektor ved norske universiteter kan enten være valgt av ansatte og studenter, eller ansatt av universitetsstyret. I 2005 valgte NTNU å gå fra valgte til ansatte dekaner og rektor. I 2013 ble også instituttledere ansatt. Universitetene i Bergen og Oslo har fremdeles valgt rektor.

Ved universiteter hvor rektor er valgt, fungerer rektor også som universitetsstyrets leder, og det tilsettes en universitetsdirektør som ivaretar en del av oppgavene rektor ellers ville hatt. Når rektor er ansatt, er universitetsstyrets leder ekstern, og oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

Ordningene med valgt eller ansatt rektor har vært mye omdiskutert i norsk UH-sektor. Noen mener ansatt rektor er mindre demokratisk, andre argumenterer med at flertall i styret som ansetter rektor tross alt er demokratisk valgt, og at valgt rektor som styreleder får for mye makt. Utvalget som arbeider med utkast til ny Universitets- og høyskolelov la 13. februar frem et forslag om at også institusjoner med valgt rektor skal ha ekstern styreleder. Ordningen ble også diskutert i anledning Gunnar Bovims avgang som rektor ved NTNU høsten 2019, der flertallet av NTNUs styre stemte for å opprettholde ordningen med ansatt rektor.

Anbefalt lesing:
Adresseavisen: «Eivind Hiis Hauge: Jeg ble NTNUs siste valgte rektor»
Universitetsavias: «Tjora feid av banen da han foreslo valgt rektor»
Khrono: «Jeg tok feil. Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor»
Khrono: «Splittet i synet på ny ledelsesmodell»

«Det grønne skiftet» har stort fokus i det offentlige ordskiftet, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens utslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt om overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle all forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder. Andre ved NTNU mener olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag, og at vi heller bør satse på å bruke forskning fra NTNU til å modernisere og fornye sektoren.

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «NTNU skal ansette 40 nye forskere innen olje og gass«
Khrono: «Starter forhandlingene om ny akademia-avtale»

Regjeringen har et ønske om større grad av utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2018-2021 et mål om at 40% av masterstudenter og 20% av bachelorstudenter skal på utveksling i løpet av graden sin. Dette målet stod også i handlingsplanen 2014-2017, men er fremdeles ikke nådd. Flere tiltak, både nasjonalt og på NTNU, har blitt foreslått for å øke graden av utveksling og gi studenter insentiv til å reise utenlands. Et av forslagene, fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, er å gjøre et semester utveksling obligatorisk i alle grader i høyere utdanning.

Anbefalt lesing:
Under Dusken: «Ønsker obligatorisk utveksling for alle»

En utvalg saker på NTNU de siste årene, i størst grad ved Institutt for sosialt arbeid (ISA), har fostret diskusjoner om ‘hvor langt ytringsfriheten strekker seg’ på universitetet. Til hvilken grad skal studenter og ansatte få ytre sin mening på måter som krenker eller nedverdiger andre?

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «ISA-student: Enig med Eikrem – NTNU behøver kurs i ytringskultur»
Universitetsavisa: «Berg sendte e-post til instituttleder og ba om reaksjon mot Eikrem«

Ved flere studier er det store søkertall og få studieplasser. Gjennom samordna opptak får søkerne med de beste karakterene og flest opptakspoeng plass på studiet. Dersom mange søkere har identiske karakterer og antall poeng, blir det tilfeldig hvem som kommer inn. Noen argumenterer derfor for å innføre intervjuer av søkere som en del av opptaket, for å prate med søkeren, høre hvilke motivasjoner og forutsetninger de har for studiet, og ta dette med i vurderingen av hvorvidt de skal få plass på studiet.

NTNU arrangerte både i 2016 og 2019 større vitenskapsfestivaler i Trondheim, i samarbeid med et utvalg partnere. Begge festivalene hadde til hensikt å formidle hva NTNU driver med, og gi både ansatte, studenter og byens befolkning et bilde av hvordan NTNUs virksomhet er viktig for Norge og verdens utvikling. Festivalene hadde varierende suksess; Starmus-festivalen i 2016 anses som godt vellykket, men den større og mer ambisiøse «Big Challenge»-festivalen i 2019 slet med halvfulle saler, avlysning av opplegg for skoleelever pga. manglende deltakelse, og lavt engasjement og deltakelse av studenter og NTNUs fagmiljøer. «The Big Challenge» har blitt anklaget for å satse for ambisiøst og internasjonalt uten å ta seg tid til å bygge opp en tradisjon og rykte for NTNU-festivaler.

Det har vært store diskusjoner både i organisasjonen og NTNUs styre om vi skal fortsette å satse på slike festivaler som et ledd i styrke NTNUs formidling til omverdenen om vår virksomhet og vårt bidrag til samfunnet.

 

Anbefalt lesing:

Universitetsavisa: «Vitenskapsfestival ved NTNU omtales som delvis mislykket»
Universitetsavisa:
«Halvtom sal tre dager til ende»

I planleggingsarbeidet med nytt samlokalisert campus i Trondheim (flytting av bl.a. Dragvoll ned til Gløshaugen) har flere påpekt at behovet for studentboliger i nærheten av Gløshaugen/Elgeseter vil øke drastisk. Noen foreslår derfor å bygge studentboliger på/som en del av, ny campus og mener det vil kunne føre til mer liv på campus. Andre mener plassen på Gløshaugenplatået trengs til NTNUs egen aktivitet fremfor studentboliger. Disse tror ofte også det vil kunne ha negative effekter mht. bl.a. støy, og stiller spørsmålstegn ved om det er sunt å bo der man studerer. Det argumenteres ofte heller for at studentboliger burde bygges i periferien eller utkanten av campus, f.eks. i retning lerkendal, Øya og Elgeseter.

Anbefalt lesing:
Universitetsavisa: «Sit vil bygge opp mot 4000 boliger på Gløshaugen»
Under Dusken: «Ville du bodd her?»
Universitetsavisa: «Sit vil bygge høyblokk på Gløshaugen«

NTNU er Norges største universitet, og en betydelig forskningsaktør som forvalter voldsomme mengder kunnskap, og ressurser til å utvikle kunnskap og teknologi etter samfunnets behov. Universitetet har et en plikt til å forvalte sin forskning og utdanning på en måte som kommer Norge og resten av verden til gode («Kunnskap for en bedre verden»). Dette er store og ofte ressurskrevende oppgaver. Det er det også å sikre optimale forhold i studiehverdagen for 42 000 studenter. I tilfeller hvor NTNUs ressurser og kapasitet ikke strekker til for å ivareta både samfunnets og studentenes behov, hvem bør prioriteres?      

Skip to content