Kandidatdebatten 2020

Hvert år arrangeres det debatt mellom studentenes kandidater til universitetsstyret ved NTNU.
Debatten blir vanligvis avholdt på Studentersamfundet, men ble pga. den pågående pandemien arrangert på digitalt vis.
Debatten ble avholdt 23. april kl. 18-20 og streamet til YouTube.

9 av de 10 kandidatene deltok, og debatterte en rekke temaer som vil være aktuelle for NTNU-styret det kommende året, bl.a.
• Kveldsundervisning
• Ytringsfrihet i akademia
• Digital undervisning
• Kjønnspoeng
• Ansvarsbalanse mellom styret og fakultetene

Under kan du se debatten og bli litt bedre kjent med kandidatene og hva de mener, før du avgir din stemme.

Trykk her for å se debatten på YouTube

Ble ikke spørsmålet ditt stilt under debatten?

Valgstyret har samlet de innsende spørsmålene som ikke ble stilt under debatten 23. april pga. tidshensyn.
Under svarer kandidatene på dem.

Gaute Nepstad: Ideelt sett så er den man er politisk enig med også den man tror vil gjøre en god jobb i vervet. Men, personlig ville jeg satt gode holdninger, et godt hjerte og beina godt plantet på jorden høyere enn politisk erfaring og meninger. Kall det gjerne «den man tror vil gjøre en god jobb»!

___________________________

Erlend FrølandDet er jo viktig at man gjør en god jobb i vervet, men det hjelper deg kanskje lite hvis vedkommende kandidat representerer rake motsetningen av deg selv. Så er man ikke enig i alt, så kanskje du bør stemme på noen som både er flink og ivaretar kjerneinteressene dine.

___________________________

Magnus Landheim: Her tenker jeg at alle som stemmer må veie opp hvem de selv mener er det beste alternativet og slik stemme på den/de som er de rette kandidatene for en selv.

___________________________

Truls Kippernes: Det er vel ein kombinasjon. Ein burde stemme på den kandidaten som du trur kjem til å gjera den beste jobben blant dei kandidatane du er mest einig med.

___________________________

Andreas Knudsen Sund: Jeg vil si begge deler. Det er viktig at man er enig i den man stemmer på slik at vedkommende kan representere mest mulig av studentmassen. Likevel er det viktig å huske at valgomaten og debatten kun belyser noen få saker, og at det kan være ting utover det som man er enig eller uenig med kandidatene om. Jeg tror også at alle kandidatene er enige om essensen, som er at deres rolle blir å kjempe for et best mulig universitet og en best mulig studiehverdag. Man må også ta i betraktning hvilken type organ styret er. Studentrepresentantene vil ikke ha mulighet til å hele tiden sette dagsorden og jobbe med kampsakene sine, men må behandle de sakene som fremlegges styret. Dermed bør man stemme på en person man har tillit til at best kan ta for seg disse sakene, og best kan representere og få gjennomslag for studentenes stemme.
___________________________

Ingeborg Pedersen Reigstad: Jeg tenker at en god kombinasjon er en fin løsning (lett å si). Det er viktig at man som velger kan stå inne for det kandidaten mener politisk ettersom styrerepresentantene kommer til å representere sin politikk opp mot styret. De representerer det å være student, og dermed ikke nødvendigvis hva alle studentene mener. Samtidig får man tilbudt en stilling fra studenttinget om å være med i ledergruppen og jobbe tett sammen med de andre studentpolitikerne som sitter på heltid. Dersom man takker ja til denne stillingen vil de mellommenneskelige egenskapene være svært viktige. Her er evnen til å jobbe godt med andre essensiell for å gjøre det jeg mener er en «god jobb». Egenskaper man har som person, f.eks. være arbeidsom, strukturert og ha opparbeidet seg erfaring gjennom tidligere verv er viktige kriterier for å gjøre en god jobb. Uten å gjøre en god jobb er det vanskelig å få fremmet noen som helst politikk, uansett hvor enig eller uenig man måtte være.
___________________________

Erik Solberg Finnes: Jeg tenker man, børr stemme på den man er mest politisk enig med. Representanten skal sitte og representere studentene i alle 3 studiebyer. Det er dermed vanskelig for en representanten å skulle representere alle. Så selv om en representant vil samle inn innspill før styremøtene, vil han/hun fortsatt sitte med sin egen overbevisning. Så den beste måten å få sitt synspunkt fremmet, er å stemme på kandidaten du er best politisk enig med. Det vil fortsatt være mulig å påvirke en kandidat som du tror gjør en god jobb i vervet, men da må man også huske at det er mange som har stemt på Han/hun, som kandidaten også vil bli påvirket av.

___________________________

Simen Ringdahl: Jeg syns man bør stemme på den kandidaten som man tror vil gjøre den beste jobben i vervet. Studentene i styret skal representere «det å være student», og dermed syns jeg det er viktig å ha en kandidat som er engasjert, opplyst og hyggelig. Det er viktigere at du har tillit til studentrepresentanten enn at du er enig i alle politiske spørsmål.

___________________________

Mathilde Sjøhelle Eiksund: For meg er det ei tryggheit å tenke at dei som skal representere studentperspektivet i styret deler nokre av dei verdiane eg sjølv har. Eg trur alle som har valt å stille kunne gjort ein god jobb i styret. Eg reknar med at før ein stiller til eit val som dette, så har ein gått nokre rundar med seg sjølv og sine næraste. Derfor vil det for min del vege tyngst at dei som blir valt deler nokre av mine viktigaste verdiar.

Truls KippernesKrisepakken til studentane i si originale form er alt for dårleg. Den gir studentane ein liten haug med pengar til å betale rekningar, men er ikkje ein erstatning for deltidsjobbane som mange er permittert frå.
Det er utfordrande for studentar å betale husleige og mat utan ekstra pengar frå deltidsjobbar. Det går litt meir på det underliggande problemet med at studiestøtta er for lav i utgangspunktet. Likevel er det ei gruppe studentar som kjem verst ut som ingen nemner. Det er dei som tek kveldsundervisning ved sidan av ein fulltidsjobb. Blir dei permittert får der dei verken dagpengar frå NAV fordi dei er studentar, eller støtte frå lånekassen fordi dei har ein fulltidsjobb. 
___________________________

Ingeborg Pedersen Reigstad: Jeg mener forslaget til krisepakke som ble lagt frem først ikke kunne aksepteres. Når deltidsjobben faller bort er det riktig at studenter får kompensasjon fra lånekassen på lik line som andre arbeidstagere får fra NAV. I min mening er det å tilby mer lån, et signal om at regjeringen ikke forstår hvordan det er å være student og heller ikke oppfordrer til å bli det. Måten Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister, uttalte seg på i forbindelse med den første krisepakken, der studenter fremstilles som kravstore, er respektløst ovenfor alle studenter som lever under fattigdomsgrensen, som tar på seg ekstrajobber selv om de er heltidsstudent, som har familier og barn som må tas vare på i tillegg til studier.

For mange studenter vil krisen ikke føre med seg store økonomiske problemer. Det er de som er avhengige av en deltidsjobb for å kunne betale f.eks. husleie og barnehage krisen vil merkes i størst grad. Mange har mistet deltidsjobben, sommerjobben og andre bi-inntekter, noe som gjør at studenter generelt vil leve trangere fremover. Dette kan igjen sette et fokus på studenter økonomi og for alvor åpne debatten om økt studiestøtte.
___________________________

Magnus Landheim: Det er nok slik at veldig mange studenter i dag i likhet med meg selv må ha en ekstra jobb side om side med studiene for å kunne betale husleie, mat og annet. Denne perioden kan for mange ha vært krevende og stressende, og kanskje også resultert i pengebruk på mat og annet. Krisepakkens originale form var en krise i seg selv, at studenter som også er med på å betale skatt ved at de har deltidsjobber ikke skulle få dagpenger ved permittering er rett og slett skamfullt og uretferdig.

___________________________

Mathilde Sjøhelle Eiksund: Eg stiller meg bak reaksjonane som kom frå studentpolitikarar som ønska ei stipendordning heller enn lån, då Regjernings krisepakke til studentane først blei presentert. Det var uheldig at studentar som har mista inntekt skulle bli behandla ulikt med andre arbeidstakarar, og synd at internasjonale studentar i Noreg ikkje var ein del av avtalen. I den utfordrande tida vi no står i, er det viktig å ta omsyn til studentmassen som ei heterogen gruppe. Studentar bur til dømes i større og mindre byar med ulike leigemarknadar, og for nokre medfører dette at ein treng permanent inntekt i tillegg til stipendet frå Lånekassen.

Derimot er eg glad for at regjeringa gav etter for stort press frå sterke stemmer innan studentpolitikken, og seinare gjorde om ordninga til delvis stipend. I ettertid har krisepakken blitt supplert med ordningar i NAV for permitterte studentar som har mista inntekt, og heilt nyleg også støtte til internasjonale studentar i Noreg. Dette viser at det nyttar å seie ifrå når hjelpa som kjem ikkje er tilpassa målgruppa godt nok. Dette gir meg håp for ei sterk studentstemme opp mot Regjeringa og Stortinget.
___________________________

Simen Ringdahl: Jeg vil si meg enig med Studenttinget at ordningen var langt fra perfekt. Det som slo meg mest var at studentene på en måte ikke virket så viktige for regjeringen, og at retorikken fra deres side var mer basert på hvor hvor heldige studentene var som hadde fått sin egen ordning. Isteden burde diskusjonen dreid seg om tiltakene for en student bør være annerledes enn en vanlig arbeidstaker, som også Studenttinget prøvde å få klarhet i.

Jeg syns det er vanskelig å forutse konsekvensene for studentene og deres økonomi i disse tider. Personlig er det effekten dette har hatt på arbeidsmarkedet som bekymrer meg mest. Jeg har selv mistet en sommerjobb i sommer som jeg jobbet hardt med å få, og jeg vet jeg er langt fra alene i den uheldige posisjonen. Når sommerjobbene i tillegg er et godt springbrett inn i arbeidslivet for mange, kan man forstå at dette kan ha svært uheldige langtidskonsekvenser.

Dette kan også fort ramme studentfrivilligheten på NTNU, som jeg er veldig opptatt av. Mye av studentfrivilligheten er avhengig av sponsorinntekter, og mange linjeforeninger kan gå glipp av gode samarbeidsordninger med bedrifter. Dette er noe alle ledd i NTNUs struktur må se på når vi nærmer oss skolestart igjen, slik at ikke all den flotte frivilligheten blir truet.
___________________________

Erik Solberg Finnes: Jeg synes krisepakken var en god løsning. Det er selvfølgelig slik at endringene som har blitt gjort senere har gjort krisepakken bedre og mindre av en potensielt økonomisk byrde for studenter. Det er slik at Norges studentorganisasjon har i alle år spurt om å få økt studielånet, slik at studenter ikke trenger å jobbe ved siden av. Det er fordi det er ønskelig at alle studenter er fulltid studenter. Når vi nå opplever en krise, både for verden, men også for norsk økonomi, velger regjeringen å gi studenter muligheten til å øke lånet slik at de kan studere fult. Slik jeg forstår det er det dette studentene alltid har ønsket seg. Det gjør at ut dette semesteret kan alle studenter som uansett burde holde seg inne for «social distanceing» kan få økonomisk robusthet til å fokusere 100 % på studie sitt. Det er selvfølgelig ikke optimalt at man ikke har samme rettigheter på dagpenger som andre i samfunnet, men de andre i samfunnet har ikke samme rettigheter på så gode lån, studenter, siden de ikke studerer. Det er også sånn at staten ikke bare kan fortsette å gi ut hundrevis av millioner, Norge er et land som helt siden vi poet-prest tiden, har vært basert på en økonomi som skal være bærekraftig for fremtiden. Det siste poenget jeg vil ta opp er at studenter som sitter hjemme og leser fag, som allikevel skal få dagpenger, ikke bedriver noen form for verdiskapning for selvskapene de er permitert fra. Verdiskapningen studentene driver med er innenfor Universitet og høgskole sektoren, ved blant annet studiepoengproduksjon, og derfor mener jeg at løsningen børr være fra Universitet og høgskole sektoren sine løsninger og at krisepakken var god, men selvfølgelig ble bedre etter endringene.

___________________________

Andreas Knudsen Sund: Jeg er enige med de fleste studentledere i Norge i at den første krisepakken var elendig. Det er galt at studenter skal behandles som annenrangs borgere, og få et lån på 27 000,- fremfor dagpenger. Ikke bare var det et lån, men også langt mindre enn det mange studenter mister i inntekter. Ja, det er fantastisk at vi har gratis høyere utdanning i Norge, men det skal fortsatt være økonomisk mulig å være student i en krise.

Mange studenter har det allerede trangt økonomisk. Det er vanskelig å leve på studielån uten ekstra inntekter fra deltidsjobb, sommerjobb eller støtte hjemmefra. Unge mennesker, da spesielt studenter, er gjerne de første som permitteres. Videre har de fleste bedrifter kansellert internships og lignende. Dette gjør at ekstra inntekt forsvinner for mange studenter som sårt trenger det. Det påvirker spesielt de som ikke har anledning til å få støtte hjemmefra, som er en sosial urettferdighet. Aller verst er det for studenter med barn eller bolig, som er helt avhengig av inntekt fra deltidsjobb, og faller fullstendig mellom to stoler. Generelt betyr dette at studenter mister frihet og muligheten til opplevelser i det som er den kanskje viktigste delen av livet.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at det her er snakk om den originale krisepakken. Jeg stiller meg mer positivt til den nyeste, men mener at den fortsatt kunne gått lengre.
___________________________

Erlend Frøland: Det er uheldig når hjelpen som tilbys til en gruppe som generelt har lite å rutte med er å ta opp mer lån. Det blir fort en felle og ikke frihet. Det jeg tror flest studenter har slitt med er løpende leie på bolig som en stor andel ikke lenger hadde behov for, eller anledning til å disponere – samtidig som at flere enten ble permittert eller ikke fikk tilkallingsvakter.

___________________________

Gaute Nepstad: Da den første krisepakken ble lagt frem, var KD og resten av embetsverket under et enormt tidspress og måtte prioritere hvor de skulle sette inn ressursene sine. Jeg er derfor fornøyd med at de på kort tid fikk sydd sammen en krisepakke som var egnet til å hjelpe studentene med rask likviditet.

Hvor utfordrende koronapandemien blir for studentenes økonomi på mellomlang sikt er vanskelig å si. Det er meget bekymringsverdig at man nå får høre om sommerjobber som blir kansellert før man i det hele tatt har fått begynt. Dersom markedet for sommer- og deltidsjobber skulle få en betraktelig innsnevring på mellomlang sikt, uten en tilsvarende nedgang i levekostnader, må man definitivt gå i dialog med myndighetene.

 Magnus Landheim: Her vil jeg nok mene at man må ta den plassen man fortjener, med gode innspill fra andre i studenttinget samt tillitsvalgte som man har møter med i forkant av møtene vil være med på å styrke arbeidet vi holder på med. 

Når det kommer til å hevde seg i dette selskapet vil nok dette komme naturlig da man som student har et unikt perspektiv og slik vil man kunne komme med andre gode meninger, samtidig som det vil være viktig og holde seg saklig og vennlig ovenfor de andre slik at man kan ha det hyggelig sammen og huske på at man kan ta av hatten når man går ut av et møte eller en diskusjon.
___________________________

Andreas Knudsen SundJeg tolker dette spørsmålet til å være om hvorvidt jeg vil oppføre meg likt i et Styremøte med media til stede, som jeg ville uten. Svaret er ja, men det er noe man må kontinuerlig jobbe med og være bevisst på. Det kan også hende at man underbevisst modererer seg når media er til stede uten at man er klar over det selv.

Hvis en sier ting i styremøter som en ikke vil at skal komme ut, så ligger vel problemet der. Jeg har ikke planer om å «gå bak ryggen» på mine medstudenter. En mer realistisk frykt er for det å bli feilrepresentert. Likevel skal jeg tåle å stå for min og studentenes sak uansett hvem som er til stede. Jeg har erfaring med mediehåndtering fra min tid som linjeforeningsleder, og har lært at journalister hverken er skumle eller ute etter å ta noen. Det er heldigvis også sånn at Se&Hør sjeldent vil være å se på NTNUs styremøter.
___________________________

 Simen Ringdahl: Jeg tror mye av dette handler om å kjenne sin egen rolle og sin egen stemme. Styret skal ta viktige beslutninger som har konsekvenser for studentene. Da er det en selvfølge at studentene i styret blir hørt under diskusjonene slik at en eventuell beslutning har flere bein å stå på.

Dersom det motsatte skulle skje, altså at noen i styret mener de vet bedre hvordan det er å være student enn studentene selv, så vil jeg forsøke å forstå hvor den misforståelsen kommer fra og så rydde den opp. Jeg er altså ikke veldig bekymret over presset fra andre styremedlemmer, ei heller pressen. Studentene har en tydelig rolle i styret, og om noen forestiller seg det motsatte skal vi nok straks vise vår posisjon. Det er tross alt det beste for alle.

___________________________

Erik Solberg Finnes: Jeg vil påstå jeg vil takle dette preset fint. Studentrepresentanten har lik status som alle de andre i styret, samt mange tusen studenter i ryggen. Det er viktig å holde seg profesjonell for å opprettholde gode relasjoner, men at man ikke skal vike få prinsippene sine, for at de andre skal like deg bedre. i et worst case scenario, vil jeg også kunne støtte meg på den kvinnelige studentrepresentanten i styret. Media må man respektere, de er tross alt den fjerde statsmakt, men man må passe på at hvis man kommer met et upopulært synspunkt, at media ikke svarmaler deg.

___________________________

 Gaute NepstadGjennom toppidretten har jeg spilt og blitt intervjuet live på tv, stream, radio, foran folkemengder og av aviser. Jeg tror for eksempel at mine erfaringer fra student-OL med 3000 gale russere på tribunen gjør meg godt forberedt til å møte presset i styret.

Ved hjelp av gode argumenter, nye perspektiver og å gå rett på sak bør det være mulig å få frem sine synspunkter. Jeg regner også med at resterende styremedlemmer er fint i stand til å skille mellom sak og person, slik at man kan opprettholde et godt kollegialt forhold.

___________________________

Truls KippernesEg jobbar godt under press. Korleis ein handtera det å vera å møter med sterke personar med tydelege stemmer er noko ein må venne seg til. Det tek tid og erfaring. Eg har tidlegare vore fakultetstillitsvald på IE og satt både i Fakultetsstyret og i leiargruppa. Her lærte eg korleis ein får fram sine meininga blant kraftige stemmer. Ein må diskutera sakleg på faktabasert grunnlag for å få fram poenga sine. Når diskusjonen er ferdig må ein legge det bak seg slik at ein kan ha eit godt kollegiet med heile styret. 

___________________________

Ingeborg Pedersen ReigstadSom styrerepresentant for studentene er man et likeverdig medlem av styret, og har rett til å ta like stor plass som noen annen. Ved å være godt forberedt og ha diskutert sakene før møtet er det lettere å være tydelig og klar i møtene. Min erfaring tilsier at gjennom å være aktiv og ta plass, tilegner en seg respekt fra de ansatte. Det er alltid greit å være to studentrepresentanter, da man jobber tett sammen om sakene og får flere syn i diskusjonen. Gjennom formøter med de fakultetstillitsvalgte ved NTNU får man også gode indikasjoner på hvordan studentene tenker om sakene som tas opp. Det er lettere å være tydelig når man vet man har studentdemokratiet i ryggen. Jeg tenker også at det er viktig å skille sak og person. Selv om man er åpenlyst uenige i styret om saker, må man klare å legge det bort etter møtet og ha et godt arbeidsmiljø innad i styret. 
___________________________

Erlend FrølandJeg tror jeg er ganske flink å takle press sånn sett, tenker ikke på dét som en utfordring. Hvis det er mye sterke personligheter må man deriom enes om kjørelinjer slik at man bevarer det gode arbeidsmiljøet. Det er generelt uklokt å snakke til media uten å være forberedt og ha en plan.

___________________________

Mathilde Sjøhelle EiksundEg fungerer aller best når eg er godt førebudd, og det vil vere min strategi for å nå gjennom i styret. Når eg er trygg på sakspapira mine, meistrar eg godt å ta ordet i ein debatt. I førekant av eit møte vil eg lese meg opp på eiga hand, og sparre med den andre studentrepresentanten og leiargruppa, eventuelt andre relevante partar.

Det vil også bli viktig for meg å bli kjend med dei andre styrerepresentantane, og lære av deira erfaringar etter fleire år i styret. Eg trur ei tilnærming med mål om dialog og samarbeid vil vere mest effektiv for å få gjennomslag for dei sakene ein meiner er viktige.

Når det gjeld kontakt med media, ser eg det som positivt at styrearbeidet blir løfta fram så omverda kan få innblikk i kva som skjer i toppleiinga ved universitetet. Eg er positiv til å vere ein synleg figur i media om eg blir sittande som studentrepresentant, då eg ønsker at styreverksemda skal vekke enda større engasjement blant studentane enn den gjer i dag. Dette krevjer sikkert litt trening, og vilje til å gå utanfor komfortsona, men det er eg motivert for å meistre.

Erlend FrølandDet er umulig å representere alle, og vanskelig å representere flertallet når man ikke har gode data å belage seg på. Derfor er det viktig at man gjennomfører undersøkelser i god tid før store viktige avgjørelser slik at studentene kan få sagt sin mening på et godt informert grunnlag.

___________________________

Erik Solberg Finnes: Representanten er valgt inn for å representere det synet, den har fremmet i valgkampen. Det er dessverre slik at ikke alle studenter på NTNU stemmer i studentvalget. Jeg vil si at som representant har man et ansvar for å følge opp valgløftene sine, siden man skal respektere demokratiet. hvis disse posisjonene er i mindre tall fra andre studenter, så er det viktig at majoriteten velger å stemme i valget. Selvfølgelig skla man benytte seg av ressurser som studenttinget og andre tillitsvalgte for å få et helhetlig bilde, men det ikke er umulig, snes jeg man skal stå på sine prinsipper og valgkampløfter, det skaper en mye større forutsigbarhet i studentdemokratiet.
___________________________

Andreas Knudsen Sund: I enhver sak vil jeg gjøre det jeg kan for å samle inn informasjon og innspill fra Studentmassen. Dette vil jeg gjøre gjennom formøter, høringer og diskusjon med medstudenter. Hvis jeg opplever at jeg er uenig med studentmassen og studentdemokratiet vil jeg gi dem alle sjanser til å overbevise meg. Selv om det fortsatt er uenighet etter alt dette, vil hva flertallet mener være noe jeg tar i betraktning.

Likevel, hvis jeg fortsatt er klart overbevist, så vil jeg gå for det jeg selv mener er rett. Spesielt hvis jeg har tilgang til informasjon som ikke resten av studentmassen har. Styremedlemmene er valgt inn på personvalg med tillit om at de kan gjøre riktige beslutninger, ikke for å være enige med flertallet i enhver sak.
___________________________

Ingeborg Pedersen Reigstad: Som styrerepresentant mener jeg at det er viktig å være tro mot seg selv og sin overbevisning. Det ser jeg på som nødvendig for å kunne argumentere godt i styremøter. Jeg kommer til å ta beslutninger basert på hva jeg mener, men ikke uten diskusjon med andre. Gjennom formøter til styremøtene med de fakultetstillitsvalgte kan man få en indikasjon på hva studentmassen mener, gode innspill og tankevekkende kommentarer. Det er viktig å bruke dette forumet som en mulighet til å tilegne seg nye syn på saker, noe som vil kunne føre til en mer opplyst diskusjon og beslutning i styret. I større saker som kommer til å påvirke studentene i stor grad er det aktuelt å sende ut høringer til eventuelle interessenter og få deres syn på saken for å ha et bredere saksgrunnlag. Samtidig er det viktig at jeg som styrerepresentant er trygg i min beslutning og min mening, og kan stå for den. 
___________________________

Simen Ringdahl: Veldig godt spørsmål. Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar her, men vi prøver likevel. Studentrepresentanten bør ikke bremse sin frihet i styret selv om en mulig konsekvens er at noen studenter ikke er enig det som blir sagt. Det tror jeg kan ha langt flere negative konsekvenser enn positive, og et mulig utfall er ikke studentene får sagt noe i det hele tatt. Studentrepresentantene bør allikevel uttale seg med en retorikk slik at fokus i en diskusjon kan beveges og tar større og bredere hensyn til studenter. Når styrets leder bare ser på kroner og øre når en beslutning skal tas er det opp til studentrepresentantene å sørge for at studentenes hverdag, tanker og virke blir minst like viktig.

Jeg vet ikke hva studentrepresentantene tenkte under under selve avstemningen vedrørende fusjonen, og jeg er ikke helt sikker nå på hva jeg hadde gjort i samme situasjon, men jeg har allikevel full tillit til at studentene gjorde en mye større og viktigere jobb i diskusjonsprosessen enn den avsluttende avstemningen, og jeg føler meg trygg på at de gjorde en god jobb.
___________________________

 Gaute NepstadÅ representere hele den studentmassen man har blitt valgt av er komplett umulig. Det er så mange nyanser og meningsforskjeller, at det alltid vil være noen som er misfornøyde. Jeg tror nøkkelen er å gå til verket med sunt bondevett og gode argumenter, slik at man 100% sikkert kan leve med beslutninger for ettertiden.

___________________________

Truls Kippernes:Ein må tenkje på kva som er bra for NTNU som ein heilheit. Her inngår alle studentar og tilsette. For å kunne ta val som er nyttige for alle, bør ein sjå på kva konsekvensar valet kan ha for framtida. Ein må ynskje at studentar om 10 år skal ha det mykje betre enn korleis det er no utan at det skal gå på utover dagens studentar.

___________________________

Mathilde Sjøhelle EiksundI saker der mi personlege meining går i strid med store delar av studentmassen, blir det viktig for meg å bli utfordra på meiningane mine. Kvifor er eg ueinig med fleirtalet? Er det fordi eg veit meir, eller fordi eg ser saka frå ei anna side? I forkant av ei slik avgjersle, kan det vere aktuelt å arrangere eit ope debattmøte, gjere seg synleg på talarstolen i Studentersamfundet, eller gjere seg tilgjengeleg for samtale med studentar over ei øl i Dagleghallen ein tidleg torsdagskveld.

Som studentrepresentant skal ein ta val på vegne av eiga rettferdssans, men det vil framleis vere eit poeng å jobbe for avgjersler som kjem NTNU og den større studentmassen til gode. I nokre saker vil ein kome til å sitte på meir informasjon enn studentane utanfor styret, og nokre gongar vil ein vere hindra i å dele denne informasjonen. Eg tenker likevel det er problematisk om eg ikkje klarer å formidle til studentane kvifor ei sak er vedteke for det felles beste. Eg ønsker å jobbe ope med studentane via media, så langt det strekk seg.

___________________________

 Magnus Landheim: Det vil være vanskelig og stå i det dersom man må gjøre noe som ikke er like populært blant alle, men noen ganger vil dette være nødvendig. En kan ikke alltid tilfredstille alle til en hver tid, og av og til vil en kanskje også se et større bilde enn den vanlige studenten.

Ingeborg Pedersen Reigstad: Jeg har selv vært instituttillitsvalgt for geologi og deretter fakultetstillitsvalgt for IV. Jeg har dermed god tilknytning til både studieprogram og fakultet, men ser ikke på dette som en svakhet. Vi skal representere studentrollen og det er det våre meninger som vil komme frem, men studentdemokratiet ved NTNU er svært tett knyttet sammen gjennom godt samarbeid og god informasjonsflyt mellom styrerepresentantene, studenttinget og de ulike studentrådene på fakultetene. Jeg vil gjennom dette samarbeidet være oppdatert på de ulike interessene ved fakultetene og kunne bruke dette til å ta veloverveide beslutninger.
___________________________

Andreas Knudsen SundHer vil jeg først vise til svaret mitt på forrige spørsmål. NTNU er et enormt universitet med tre studiebyer, flere campus og mange studieprogram. Det er da lett å bli opphengt i hvordan enn selv har opplevd studietiden, og glemme at det er store lokale variasjoner. Jeg vet at mye av min oppfatning er basert på Gløshaugen, og hvis jeg blir valgt til styret må jeg bruke mye tid på å sette meg inn i hvordan ting er på Dragvoll, Øya, Tunga, Gjøvik og Ålesund. Jeg skal representere alle studentene ved NTNU.

Her er også studentdemokratiet en viktig ressurs. Styrerepresentantene holder formøter hvor fakultettillitsvalgte fra alle fakulteter er representert. Videre vil ledergruppen til Studenttinget være til stor hjelp da det her sitter representanter fra alle studiebyer med stor kunnskap til hele NTNU.
___________________________

Mathilde Sjøhelle Eiksund: Alle som meiner noko om politikken som førast ved NTNU har ulike bakgrunnar og erfaringar frå universitetet. Dette vil truleg ha noko å seie for korleis ein stiller seg til enkelte saker. Eg tenker derfor det er fint at stillinga som studentrepresentant rullerer kvart år, og at dette i lengda gir rom for innspel frå studentar frå eit breitt spekter av studiebakgrunnar.

Igjen er det viktig å få innspel frå fleire relevante partar i førekant av ei avgjersle. Her vil studentråda vere ei stor ressursgruppe, som eg ønsker å etablere ein god dialog med. Som relativt fersk innan studentdemokratiet, vil truleg mange saker på høgare nivå vere nye for meg. Dette kan vere ein fordel i møte med dei råda som kjem frå ulike fakultet, då eg truleg blir nøydd til å søke mykje informasjon utanfor det eg sjølv har av erfaring.

Som studentrepresentant blir ein likevel nøydd til å ta nokre endeleg val, og mest sannsynleg vil ikkje alle studentar vere einige i alle avgjerslene som blir tatt. Om eg blir valt som studentrepresentant, ser eg det som ei stor tillitserklæring frå studentane ved NTNU. Eg vil rekne med at denne tilliten er stor nok til at eg kan ta dei vala eg veg opp som mest rettferdige.
___________________________

 Gaute Nepstad: Jeg har en variert bakgrunn fra både Dragvoll, Handelshøyskolen og Gløshaugen. Med denne bakgrunnen vil jeg anslå sjansen for å «se meg blind» på eget studieprogram som lav.

Derimot vil jeg problematisere at det kan være vanskelig å huske på alle de tre studiebyene vi har på NTNU. Jeg kan ikke garantere at jeg alltid vil huske på Gjøvik og Ålesund sitt beste i en opphetet debatt, men som studentambassadør for NTNU er jeg drillet på å fremsnakke alle tre studiebyer når muligheten byr seg.
___________________________

Truls Kippernes: Studentrepresentantane i NTNU-styret sit som student, ikkje som representant for alle studentar. Det betyr ikkje at ein ikkje bør forhøyre seg med andre studentar om det ein meina i ei sak er dumt eller ikkje. Ein bør forhøyre seg med forskjellige miljø på NTNU om korleis ein sak påverkar dei.

Frå før har eg ein fot i to forskjellige miljø på NTNU, ingeniørmiljøet frå Kalvskinnet og mastermiljøet på Gløshaugen. Det gjer meg eit litt meir farga syn på ein del saker, men eg veit ikkje korleis studentane på andre campus og fagmiljø blir påverka av forskjellige saker. 
___________________________

 Magnus Landheim: Jeg kommer selv fra et stort fakultet som representerer mange studieretninger, samarbeid og innspill fra studentrådene på NTNU er utrolig viktige og tror ikke det skal være noe problem og bli blind fra eget studieprogram.


_______
____________________

Erlend Frøland: Som folkevalgt har man et ansvar for å representere folket. Og sitter man i NTNU-styret skal man ta valg som gagner NTNU som helhet. Jeg ville aldri stemt over noe som er negativt for NTNU bare fordi det gagner et fåtall på mitt eget studiested.


___________________________

Simen Ringdahl: Ved å lytte, lære og lese. Når jeg skal formidle hvordan det er å være student, så kommer jeg ikke unna at det er aller lettest å forklare med utgangspunkt i min egen studiehverdag. Men når jeg formidler hvordan det er å være student, så er det ikke min egen studiehverdag jeg er mest stolt av å prate om. Da liker jeg bedre å fortelle om mangfoldet i studentmassen. Hvor mye rart studentene finner på, hvor mange talenter vi har, hvordan en Ålesunds-student jobber vs. en Trondheims-student, alle nyansene folk sitter igjen med etter utveksling, og hvordan vi alle klarer å forenes under samme paraply som «»studenter»».

Jeg har vært leder for Studentrådet NV tidligere, og det var den tiden der vi fusjonerte med Ålesund og Gjøvik. Da fikk vi også opprettet et samarbeid studentdemokratiet i Ålesund, og da slo det meg hvor fantastisk det var at vi var forskjellige. Det var med enorm stolthet jeg kunne sitte i fakultetsmøtene og fortelle om ulike studenthverdager, og heller presentere mange ulike perspektiver snarere enn å prøve å få alle perspektivene til å resonnere med mitt eget. Jeg tror samme tankegang er nyttig å bruke i styret, og jeg gleder meg til å lytte, lære og lese!
___________________________
Erik Solberg Finnes:Først vil jeg si at man er så heldig at vi har 2 representanter, så det er viktig å samearbeide og diskutere mye. Samtidig har det vært tradisjon å kalle inn til «Formøte til NTNU-styre» der alle fakultettilitsvalgte, samt de tillitsvalgte i forvaltningutvalgene er invitert. Dette bør gi en bredde til å ha en forståelse for hva som skjer på alle de ulike fakultetene. Det større problemet kan være å få med seg hva som skjer på campus Gjøvik og Ålesund. Det er derfor veldig viktig å opprette holde en god dialog med lederne av de lokale studentparlamentene. Jeg tror også ingen av kandidatene vil «se seg blinde » på sitt studieprogram, grunnet all den gode diskusjonen og meningsutvekslingene i studentdemokratiet. Det er også slik at sakene styre behandler er på strategisk plan, og derfor er det lite sannsynlig relevant for ditt tidligere studiebakrgrunn. Vil også presisere at i saker der det er snakk om et gitt studieprogram eller fagmiljø, vil jeg selvfølgelig oppsøke studentene, for å få veileding til avgjørelser.
___________________________

Mathilde Sjøhelle EiksundKlimakrisa er vår tids største utfordring, og dette må vi som kunnskapsinstitusjon ta på alvor. Noreg er i verdsklasse innan forsking på petroleum, og det skal vi sjølvsagt vere stolte av. Men no veit vi at det ikkje er bærekraftig å brenne olje og gass, og vi er nøydde til å omstille oss. Det er ikkje snakk om å legge ned all forsking og utdanning innan petroleum i morgon, men eg meiner NTNU må innstille seg på ei gradvis nedtrapping og på lang sikt ei fullstendig omstilling til fornybar energi. Dette vil også bli heilt nødvendig for vekst i norsk økonomi, då etterspurnaden på olje og gass truleg kjem til å synke i løpet av dei neste tiåra. NTNU har plikta seg til å følge bærekraftsmåla til FN, dette burde vege tungt. Norske universitet burde unngå å bidra til satsing på utdanning og forsking innan petroleumsforsking, dersom det bidreg til å hindre oss frå å nå bærekraftsmåla i 2030. Eg meiner NTNU burde satse tyngre på grøn omstilling, førebu oss på omskulering i petroleumssektoren, og gradvis trappe ned på utviklinga som leier oss i retning av meir leiting etter olje. I tillegg til dette burde vi aktivt innføre klimabevisstheit som del av alle studieretningar. Det er viktig at NTNU bidreg til å utdanne og forske på korleis vi kan omstille oss, før vi heng for langt etter.
___________________________

 Magnus Landheim: Samtidig som petroleumsindustrien er viktig for det norske samfunn er det også viktig for NTNU, og vi burde absolutt være med på å skape bedre alternativer. NTNU burde være en stor pågangsdriver for alternative energikilder.


_______
____________________

 Gaute NepstadVi er vel alle enige om at vi har et klimaproblem, og at man på sikt må fase ut oljeindustrien. Men, vi er uenige om tidsperspektivet og hvilke virkemidler som er mest effektive. Pre-korona var oljeetterspørselen på verdensbasis økende, og det er pris som er driveren for hva slags olje man utvinner. Klarer man ved hjelp av forskning og utvikling å holde kostnadene på norsk sokkel lavere enn skiferolje fra USA (og på sikt konkurrere mot gulfstatene), så er det positivt for miljøet. Nøkkelen til norsk påvirkning på klimakrisen per nå er å opprettholde kostnadsfordelen på norsk sokkel, slik at miljøfiendtlig produksjon av skiferolje holdes til et minimum. Derfor er det viktig at NTNU bidrar med forskning på feltet, her i et demokrati som faktisk stiller miljøkrav. For verdens oljetørst slukkes ikke av at Norge stenger krana.

___________________________

Erik Solberg Finnes: NTNU ekstremt på forskning på all type energi, og jeg er for en utvikling der man bruker ressurser fra feks: petroleum, til å forske på andre felt. Det er allikevel slik at vi eksporterer petroleum for 180 milliarder kroner, mens våre andre næringer er langt unna. Derfor er det bra og viktig å forske på effektivisering og utvikling av petroleumsutvinning, slik at ma også der kan gjennomføre klimakutt.

___________________________

Simen RingdahlVi bør absolutt bruke NTNUs kompetanse og ressurser til å finne alternativer, og det er også dit vi er på vei, selv om det kanskje burde gått enda litt fortere. Fra studentenes perspektiv så er det nesten ikke tvil rundt hvor NTNU er på vei. Om man ser på antall studenter som velger fag, oppgaver, verv og arbeid knyttet til bærekraft og miljø så er det slående hvor stor interesse det er, og den interessen smitter. Spørsmålet er videre hva styret bør gjøre med dette. Jeg syns styret bør legge frem en tydelig strategi både på å opprette nye forsknings- og utdanningsinteresser innenfor bærekraft, samtidig som man skal belønne de fagfelt som klarer å bruke «gammel» teknologi vi har mye kompetanse på til nye innovative løsninger. Det er ikke tvil om at dette er noe studentene setter pris på, og dette er noe jeg også syns er svært spennende. Selv skriver jeg i disse dager masteroppgave der jeg ser på hvordan vi kan bruke kjente materialprosesser til å lage nye materialer som kan brukes innen havvind for å øke levetiden og effektiviteten til vindmøller, og jeg lar meg imponere over hvor mye kompetanse vi har som kan brukes til så fantastiske formål. Man trenger bare litt dytting, og det skal vi absolutt få til i styret.
___________________________

Andreas Knudsen SundJeg vil begynne med å si at NTNU allerede har store og sterke fagmiljøer på fornybar energi, klimaforskning og bærekraftig teknologi. Disse kommer til å fortsette å vokse fremover, og alle teknologifakultetene skriver nå store forskningssøknader til EUs Green Deal. Dette er jeg veldig fan av og ønsker at det skal vokse mer. Jeg ønsker at NTNU og Norge skal bli verdensledende på området. Det bør være et bærekraftsaspekt i alle fag, da man må lære om konsekvensene av alt man jobber med. Jeg forstår også at oljeproduksjon må drastisk ned, og skal man nå klimamålene må fossile energikilder nærmest være borte innen 2050. Her er jeg enig om at regjeringen og NTNU ikke gjør nok. Likevel stiller jeg meg uenig i at NTNU skal slutte med all petroleumsforskning. Mye av denne forskningen går på å redusere utslipp ved produksjon og forhindre ulykker som oljesøl pga. blowouts. Vi må kutte oljeproduksjon, men det må skje gradvis slik at oljearbeidere har nye jobber å gå til og slik at velferdsstaten kan fortsette å eksistere. En storslått norsk «Green New Deal» hadde vært fantastisk. Forslag om å stoppe oljeproduksjon og petroleumsforskning på flekken er ikke forankret i realpolitikk.

___________________________

Erlend Frøland: Nedskalering av satsning på petrolium synes jeg er et kollektivt ansvar som først og fremst faller på hver og én av oss. Det er stortinget som har mandat til virkelig å få gjort noe med det. NTNU tenker jeg skal imøtekomme behovene som melder seg fra samfunnet både nasjonalt og til en viss grad internasjonalt. Når det er sagt tror jeg at det kommer til å dreie seg mot fornybar energi i fremtiden og jeg mener det vil være klokt av NTNU og satse på fremtiden. Petrolium kommer vi til å ha en stund tid, men jeg mener det burde være ukontroversiellt å si at fremtiden ligger i fornybarhet, og jeg ser ingen årsak til at det skulle fornærme nåværende eller tidligere ingeniørstudenter fra NTNU. Det tror jeg ikke det gjør, for de er jo skikkelig smart
___________________________

Ingeborg Pedersen Reigstad: NTNU har et av Norges største fagfelt innenfor fornybar energi og teknologi innenfor bærekraft. Vi satser virkelig på forskning, men ikke minst utdanning innenfor grønn teknologi. I store tverrfaglige forskningsprosjekt ser man på ny teknologi og løsninger på klimakrisen vi nå befinner oss i, også for de store industriene kjent som klimaversting. Norge er fremdeles avhengige av olje, ikke bare for pengene, men også for produksjon av varer, veier, transport og andre petroleumsprodukter vi er avhengige av i hverdagen. Vi er en liten aktør på det internasjonale oljemarkedet som i hovedsak består av diktaturer. Norge bidrar som en god rollemodell, både pga. vår teknologi som gjør industrien vesentlig mindre miljøfiendtlig, men også som demokrati. NTNU bidrar ikke bare med petroleumsforskning til økt norsk oljeutvinning. Når det stadig kommer strengere krav om miljøvennlig produksjon og kutt i klimagassutslipp må teknologien være på plass for dette. NTNU jobber med å bidra til en mer miljøbevisst og bærekraftig oljeindustri. Det er allment kjent at Norge må kutte i sine utslipp og det er både sannsynlig og ønskelig at oljeindustrien skal trappes ned over tid, men vi kan ikke stenge brønnene umiddelbart og forvente at den norske velferdsstaten skal kunne driftes videre på samme måte. Jeg mener at det er viktig at NTNU er med på det grønne skiftet og tar et tydelig samfunnsansvar. En endring i oljeindustrien fra klimaversting til en mer bevisst industri er en del av dette skiftet.
___________________________

Truls KippernesEin kan ikkje stenge av krana på oljen i Noreg over natta. Det same gjeld forskinga på relaterte områder. Det betyr ikkje at NTNU ikkje bør vera eit miljøfyrtårn i Noreg som utviklar teknologi for ei betre verd. Som representant i styret kan ein bidra med å forme strategiar for framtida der ein ynskjer seg meir forsking på teknologi som kan ta over for petroleumsindustrien. Ein kan og vera med å lage insentiv for å få til dette. Ein kan òg nytte utdanning for å få til det same. NTNU sin Entreprenørskule er eit godt eksempel på korleis dette kan gjerast.

Trenger du litt mer hjelp til å bestemme deg? 
Valgomaten hjelper deg å finne de kandidatene som står nærmest dine meninger!

Gå inn og les kandidatenes kandidattekst for å bli enda bedre kjent med hva de brenner for.

Er du klar til å stemme?
Gå til ValgWeb nå for å avgi din stemme!

Godt valg!