Beskrivelse av spørsmålet:​

«Det grønne skiftet» er et aktuelt tema i den offentlige debatten, og stadig flere argumenterer for at vi må kutte verdens klimagassutslipp og fase ut fossile energikilder (olje, kull og gass) så raskt som overhodet mulig. NTNU har flere populære studieprogrammer og stor forskningsaktivitet knyttet til petroleumssektoren. Noen mener NTNU må ta ansvar og avvikle forskningsaktivitet rettet mot fossile energikilder, mens andre, blant annet statsråden, mener at olje og gass er, og vil fortsette å være, viktig for Norge, og dermed NTNUs samfunnsoppdrag. ​

Aktuell lesning:​

Ola Borten Moe til ungdommen: -Søk oljeutdanning! Ola Borten Moe til ungdommen: -Søk oljeutdanning!

Professoren forsket på oljeleting i 35 år. Nå har han ikke samvittighet til å fortsette.

Ble advart mot å søke petroleumsutdanning. Nå angrer de ikke på valget.

Beskrivelse av spørsmålet:​

Regjeringen skal etter planen innføre skolepenger til utenlandske studenter utenfor EU/EØS fra og med skoleåret 2023/2024. Ola Borten Moe begrunner dette med at norske studenter i stor grad betaler studieavgift i utlandet, og at det er ingen grunn til at det skal være annerledes her. I tillegg argumenterer statsråden med at kvalitet i norsk høyere utdanning er høy, og at det i seg selv tiltrekker internasjonale studenter, selv om de må betale for utdanningen. Forslaget har fått kritikk fra ulike deler av sektoren, blant annet fra Norsk studentorganisasjon, som sier at de mener at dette bryter med gratisprinsippet, og at dette åpner døren for å innføre skolepenger i Norge. ​

Aktuell lesning:​

Utenlandstudenter skal betale for å studere i Norge

Statsbudsjettet 2023: Utanlandske studentar skal betale for å studere i Noreg

Utlendinger må betale for seg

Massiv motstand mot innføring av skolepenger

Beskrivelse av spørsmålet:​

Stortingsmeldingen “Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning” ble presentert våren 2021 og legger vekt på at studenter trenger mer arbeidsrelevant erfaring for å lykkes i et arbeidsliv i endring. Regjeringen mener blant annet at praksismengden er for lav, og at mange studenter har for dårlig informasjon om hvordan kompetansen deres kan brukes etter studiene. Norsk studentorganisasjon er enig med regjeringen og sier at man må ha mer praksis i utdanninger. Samtidig kan det argumenteres for at universitetets rolle er å drive forskning og utdanning med formål om å gi ny innsikt, uten at resultatene gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap (grunnforskning). Dersom utdanningene ved NTNU skal formes etter næringslivet, kan dette overskygge behovet for å utforme fremtidsrettede studieprogram som ikke ennå har et etablert arbeidsmarked i Norge.​

Aktuell lesning:​

Mindre arbeidsrelevans nå

Vi trenger en holdningsendring om vi skal gjøre høyere utdanning mer relevant

Akademia skårer dårligere på tilknytning til arbeidsliv

Lena, 28, har åtte år med høyere utdanning. Nå har hun søkt på over 350 stillinger uten å få jobb

Nei Hjelset, mer arbeidsrelevans nå!

Beskrivelse av spørsmålet:​

I desember la Opptaksutvalget frem sin norsk offentlig utredning (NOU) til Kunnskapsdepartementet om endringer i opptaksreglene til høyere utdanning. I debatten rundt opptakssystem har det blitt løftet frem at dagens opptakssystem gir eldre søkere en stor fordel gjennom alderspoeng. Det har kommet indikasjoner på at utvalget vil fjerne dagens ordning rundt alderspoeng som kan gi søkere opp til 8 tilleggspoeng. De som vil fjerne alderspoeng mener at det er en urettferdig ordning hvor man får mer poeng for å vente enn å ta opp fag, samtidig som det gir et kunstig høyt snitt på flere utdanninger. De som vil beholde ordningen har argumentert for at alderspoeng gir positive insentiver til søkere som ikke har ressurser til å ta opp fag etter videregående, og at noen studier har godt av eldre studenter som har en personlig modenhet. ​

Aktuell lesning:

Flere vil ha bort alderspoeng

Opptaksutvalget kommer med innstilling

Utvalg vurderer å fjerne alderspoeng. Forsker advarer

Foreslår å fjerne alle tilleggspoeng

Beskrivelse av spørsmålet:​

Fra SHoT-undersøkelsen 2022 ser vi at 51% av studentene ved NTNU oppgir drikkevaner som gjør at Folkehelseinstituttet, som gjennomfører undersøkelsen og analyserer resultatene, anser at de har et problemfylt alkoholbruk eller er alkoholavhengig. Undersøkelsen viser også at 61% av studenter etterspør flere alkoholfrie tilbud, og 49% mener at det drikkes for mye i studentmiljøet. I dag har studentorganisasjoner mulighet til å søke om tillatelse til å drikke alkohol på campus ved ulike anledninger. Ved å tillate å drikke på campus kan man påstå at man bygger opp under en usunn alkoholkultur som vi ser beskrevet i SHoT-undersøkelsen. Samtidig er alkohol en sentral del av både kulturen og tradisjonene i flere studentorganisasjoner. Flere studenter mener at studentkulturen er viktig for å få seg venner i studietiden, og at drikkekulturen på campus er en del av dette. ​

Aktuell lesning:​

Jeg tror ikke folk aner hvor mye festing det er på campus

Studenter i Trondheim, Gjøvik og Ålesund er mer fornøyde, studerer mer og drikker mer

Hver tredje student melder om alvorlige psykiske plager

Beskrivelse av spørsmålet:​

Den viktigste avgjørelsen på NTNU på flere år var at styret sluttet seg til at arbeidet med å samle campus i Trondheim skulle fortsette i styremøtet 6.mars. De stilte seg bak vurderingene av de ulike alternativene i felles rapport om redefinering av NTNU Campussamling, utarbeidet av Statsbygg og NTNU. På grunn av en drastisk reduksjon i det originale prosjektet, har flere av miljøtiltakene i prosjektet som skulle gjøre Gløshaugen til et bærekraftig campus blitt kuttet. Samtidig er behovet for nytt areal for studentene ved NTNU stort, og flere mener at det er viktig å gjennomføre prosjektet, selv om man ikke greier å ivareta miljøambisjonene.

Aktuell lesning:​

Kampvotering endte i ja til campussamling

Campussamling til enhver pris?

Campussamling - Et viktig steg i riktig retning mot fremtidens universitet

Beskrivelse av spørsmålet:​

Bærekraft er et aktuelt tema i universitets- og høyskolesektoren, og også i samfunnet for øvrig. Ettersom verden ikke enda har klart å omstille seg i nødvendig grad for å sikre en bærekraftig utvikling, er det behov for å øke ambisjonsnivået på bærekraftarbeidet ved universitetet. NTNU er en stor institusjon og har derfor et ansvar for å sikre en miljøvennlig drift av organisasjonen. Det er et velkjent faktum at kjøttproduksjonen i verden utgjør en stor belastning på miljøet, blant annet gjennom høye Co2-utslipp samt betydelige vann- og arealbehov. NTNU arrangerer et bredt mangfold av store og små arrangementer og møter. Ved å innføre vegetar/vegansk mat som standard, vil man kunne kutte betydelige mengder utslipp i egen drift. Likevel kan det stilles spørsmål til om dette er noe NTNU skal innføre, da mange mener at man skal ha rett til å selv bestemme hva man vil spise, og eventuelle valg som er veganske må være valgfrie og ikke "påtvunget". ​

Aktuell lesning:​

Universiteter og høyskoler bør gå over til kun vegansk mat

Vil ha mindre kjøtt og mer kortreist mat i kantinene

Vi kildesorterer gjerne men dropper ikke fly og kjøtt

Beskrivelse av spørsmålet:​

Eksamensformen som benyttes i mange av NTNU sine emner i dag inkluderer ikke langsgående vurdering, og man får på slutteksamen er den karakteren som blir stående. Studenttinget mener at langsgående vurdering er å foretrekke over en enkelt helhetlig slutteksamen. Dette fordi vurderingsformen, og resultatet, i størst mulig grad skal kunne vise kandidatens kompetanse og faktiske tilegnede kunnskap. Langsgående vurdering kan derimot være ressurskrevende sammenlignet med mer tradisjonelle "skoleeksamener". Noen studenter mener også at slutteksamen som teller 100% er best. Et argument for dette er at færre vurderingsformer gjennom semesteret er enklere å forholde seg til. Enkelte undervisere kan også mene at det er den beste måten å teste kandidatens kompetanse og faktisk tilegnede kunnskap på i enkelte fag. ​

Aktuell lesning:​

Ei utdatert og urettferdig vurderingsform

To av tre jusstudenter ønsker flere vurderingsformer enn skoleeksamen

NTNU ønsker mindre eksamen med tilsyn

Beskrivelse av spørsmålet:​

Regjeringen har et ønske om mer utveksling til utlandet blant norske studenter. NTNU har i sin internasjonale handlingsplan for 2022-2025 et strategisk mål om "tilrettelegge for at minst 50% av studentene skal ha fysisk studie- eller praksisopphold i utlandet." Et av utviklingsmålene innenfor denne strategien er å "etablere en ordning hvor studenter selv må aktivt melde seg av studieopphold eller praksis i utlandet." Dette målet har også blitt løftet frem på Stortinget ved flere anledninger, og Norsk studentorganisasjon har tidligere uttalt at de er positive til forslaget.

Aktuell lesning:​

Studentene vil ha utveksling som hovedregel

Studentene fornøyd med at utveksling blir hovedregel

Ikke undervurder hvor tidkrevende det er å sende studenter på utveksling

Beskrivelse av spørsmålet

Pandemien sørget for en brå endring til digital undervisning våren 2020. Etter gjenåpning har NTNU og andre undervisningsinstitusjoner prøvd å trekke det positive ut av situasjonen. Et av forslagene har vært å ta opp forelesninger og å legge de ut for studentene i faget, for å tilby den samme fleksibiliteten man hadde under pandemien. De som er for opptak peker også på at dette vil være positivt for de med konsentrasjons- og læringsvansker, samt at forelesningene kan brukes til repetisjon frem mot eksamen. Et motargument har vært at oppmøte i forelesningen vil stupe, som igjen vil føre til lavere oppmøte på campus, og en potensiell svekkelse i det psykososiale læringsmiljøet. Det har også blitt argumentert at lavere oppmøte gir lavere deltakelse i undervisning, som igjen fører til dårligere undervisning. Det er også frykt for at opptak av forelesninger vil føre til at både forelesere og studenter vil legge bånd på seg når de vet at det de sier blir tatt opp.

Aktuell lesning:

Opptak av forelesninger er en god idé

Skepsis til opptak av forelesninger

Mathilde (22) fortviler over forelesningene:- Enklere å sitte hjemme