Motivasjon for å stille

Utvidelse og forminsking av faglandordningen man finner på Dragvoll (samt liknende løsninger på de andre campusene). Fagland er bra, men lille fagland er bedre og mindre. Denne ordningen kan likevel bli enda bedre og enda mindre. Hva er det som står i veien for byggingen av bittelille fagland og i den forlengelse bittelilleDRITTfagland? Det ønsker jeg, på vegne av alle studenter ved NTNU å finne ut av.

Men hva er visjonen som ligger bak bittelittedrittfagland? Jo, det er et rom med to bord som begge passer til en gruppe på litt fler enn noen få, der man kan irritere seg over samtalen som blir ført på det andre bordet samtidig som man innbiller seg at man jobber bedre der enn på lesesal. Noen som kjenner seg igjen? Og så må det være planter. Ikke like mange som på de andre faglandene da. Det er det nemlig ikke plass til. Du lurer kanskje på hvorfor vi ikke bare kan nøye oss med de faglandene (tilsvarende greie på andre campus) vi allerede har? Der kan man jo velge hvilken samtale man vil irritere seg over og sånn. Svaret på dette er enkelt. Disse store rommene er for mange en dyrepark, eller kanskje en savanne. Ikke alle overlever, samtidig som det er mange som syns lesesal kan være skummelt, litt som en mørk skog utenfor Selbu i slutten av oktober, for eksempel. Ved å bygge flere og mindre rom, kan alle få noe som passer for seg og det liker jeg.

Så har det seg sånn at jeg trives veldig godt på NTNU, og det syns jeg alle som studerer her fortjener å gjøre. Det vil jeg jobbe med, det vil jeg brenne for og det vil jeg lide for.