Delvis enig.

Forklaring:
Høyere utdanning har en kritisk rolle i å sikre at Norges fremtidige kompetansebehov og konkurransedyktighet blir ivaretatt. Det er derfor helt sentralt at universiteter og høyskoler kan dekke forespørselen av arbeidskraft fra både offentlig og privat sektor med tilstrekkelig, relevant og oppdatert kompetanse. Dette mener jeg veier tungt.

Vi må samtidig ikke glemme at universitet har et ansvar for å utvikle fremtidens reflekterte og kritiske samfunnsborgere. Dette perspektivet mener jeg blir noe glemt i dag, og jeg mener at våre eksisterende dannelsesfag, som Exphil og EiT, absolutt kan styrkes.

Jeg mener derimot at dannelsen også kan, og bør i større grad, komme gjennom de relevante arbeidslivsrettede fagene. Det bør legges mer vekt på kildekritikk og samarbeid på tvers av liknende disipliner tidligere i utdanningen, og ikke hovedsakelig gjennom egne dannelsesfag.

Delvis uenig.

Forklaring:
Det er ingen tvil om at samarbeid med en krigsnær sektor skaper store etiske dilemmaer for et teknisk universitet som NTNU. Jeg mener at NTNU ikke skal være ukritisk til hvilke samarbeid vi skal inngå med aktører i forsvarssektoren, og det er viktig at studenter og ansatte ikke skal oppleve at de skal måtte bidra til utviklingen av våpenteknologi gjennom innholdet i eventuelle samarbeidsavtaler.

Derimot er det urolige tider både for Norsk, Europeisk og Internasjonal sikkerhetspolitikk, og vi har utviklinger på begge sider av Atlanteren som krever at Norge seriøst må tenke på sitt eget, og våre alliertes, forsvar. Som Norges største universitet, med sin tydelige teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, mener jeg dermed at vi har et ansvar for å bistå forsvarssektoren i utviklingen og styrkingen av Norges sikkerhet og beredskap. Jeg er derfor uenig i påstanden.

Likevel vil jeg repetere mitt første poeng og understreke at samarbeid ikke skal gå på bekostning av NTNUs etiske integritet og status som en fri institusjon. I stedet har NTNU et ansvar for å kommunisere tydelige grenser til sine samarbeidspartnere om hva universitetet vil, og ikke vil, samarbeide om.

Delvis uenig.

Forklaring:
Slik som jeg understreker om forsvarssektoren, er det viktig at eksterne samarbeid ikke skal gå på bekostning av NTNU som en fri og selvstendig institusjon. NTNU må være tydelige på viktigheten av akademisk frihet, og kommunisere tydelige grenser til sine samarbeidspartnere i næringslivet.

Samtidig mener jeg at næringslivet, både det private og offentlige, bidrar med å gjøre forskningen og utdanningen mer samfunnsrelevant og -nyttig, og dermed hjelper oss med å oppfylle universitets samfunnsoppdrag. Gjennom god dialog og gode avtaler med næringslivet sikrer NTNU at kunnskapen vi utvikler er interessant for samfunnet, og at vi studenter får en relevant og etterspurt utdanning. Uten gode samarbeid er det en risiko for at både NTNUs relevans i samfunnet og etterspørselen etter oss som studenter synker.

I tillegg bidrar avtalene NTNU har med næringslivet i dag med viktig finansiering og partnerskap av både forsknings- og utdanningsaktiviteter. Dersom vi går vekk fra disse avtalene, betyr det også en reduksjon i NTNUs finansiering og aktivitetsnivå.

Delvis uenig.

Forklaring:
Det er forståelig at bekymringen for fusk, spesielt med økt tilgang til kunstig intelligens, gjør at noen ser skoleeksamen som en nødvendig løsning. Likevel mener jeg det er viktig å ikke la frykten for fusk bestemme hvordan vurderingsformer utformes.

Summative vurderinger, som skoleeksamen, har lenge vært en dominerende vurderingsform, men de har klare begrensninger når det gjelder å fremme dyp læring og refleksjon. Mange fag krever vurderingsformer som speiler reelle arbeidsprosesser, for eksempel prosjektrapporter, muntlige fremføringer eller casebaserte oppgaver. En ensidig satsing på skoleeksamen kan føre til at vi mister muligheten til å vurdere viktige ferdigheter som samarbeid, kritisk tenkning og kreativ problemløsning.

Derfor bør NTNU bruke dagens utfordringer som en mulighet til å utvikle mer robuste vurderingsformer som både reduserer muligheten for fusk og samtidig fremmer læring. Dette kan innebære en kombinasjon av skoleeksamen der det er hensiktsmessig, men også mer bruk av mappevurderinger, løpende innleveringer og muntlige vurderinger. En slik tilnærming kan styrke både læringsutbyttet og integriteten i vurderingssystemet.

Svært enig.

Forklaring:
Jeg mener det er gode grunner til å sette en maksgrense på 4 timer for fysiske skoleeksamener. Studenter presterer best når de har en vurderingsform som balanserer grundighet med gjennomførbarhet, og lange eksamener kan ofte føre til utmattelse snarere enn en reell måling av kompetanse.

Skoleeksamen er allerede en krevende situasjon, og for mange studenter kan en lengre tidsramme øke stressnivået uten nødvendigvis å gi en mer rettferdig vurdering av kunnskap. Konsentrasjon og utholdenhet er viktige ferdigheter, men jeg mener de ikke bør være avgjørende i en vurdering av faglig forståelse.

Dersom en eksamen krever mer enn 4 timer for å vurdere studentenes kompetanse grundig, kan det være et tegn på at vurderingsformen ikke er tilpasset læringsmålene. NTNU bør i slike tilfeller vurdere alternative løsninger, som for eksempel delte vurderinger over flere dager, hjemmeeksamen eller innleveringer som tillater mer refleksjon og dybdeforståelse. Igjen mener jeg at det er på høy tid at NTNU og høyere utdanning generelt oppdaterer til dels utdaterte vurderingsformer.

Delvis uenig.

Forklaring:
NTNU har et viktig ansvar for å redusere sitt klimaavtrykk, og reisevirksomheten bør derfor være bevisst og nødvendig. Samtidig er internasjonalt samarbeid avgjørende for et universitet som har ambisjoner om å være ledende innen forskning og utdanning.

Mange forskningsmiljøer er avhengige av fysiske møter for å bygge nettverk, utvikle samarbeid og få tilgang til ressurser som ikke finnes lokalt. Universitetsallianser og internasjonale forskningsprosjekter gir NTNU mulighet til å styrke sitt faglige nivå, og for mange studenter og ansatte er utveksling og konferansedeltakelse en viktig del av deres utvikling. Dessuten kan internasjonale muligheter være en måte for NTNU å rekruttere både unge og etablerte talenter.

Derfor mener jeg at målet ikke bør være å begrense reisevirksomheten for enhver pris, men heller å gjøre den mer målrettet og bærekraftig. For eksempel kan NTNU prioritere digitale møter der det er hensiktsmessig, stimulere til lengre forskningsopphold fremfor hyppige korte reiser, eller belønne miljøvennlig transport.

Svært uenig.

Forklaring:
For ikke lenge siden ble Trondheim rangert som Nordens nest beste studentby, og klart best i Norge. Dette er mye takket være studentfrivilligheten. Frivilligheten har vist seg å være avgjørende for studentenes psykiske helse, trivsel og tilhørighet, og den er et viktig bidrag til fagene på studiet. Mange studenter utvikler viktige ferdigheter gjennom sitt engasjement, enten det er innen ledelse, organisasjonsarbeid eller kreativ utfoldelse. Disse erfaringene er ofte minst like verdifulle som det man lærer i et klasserom, og bidrar til å forberede studentene på arbeidslivet.

Jeg mener at NTNU i større grad må anerkjenne og støtte denne styrken i sin campusutvikling i alle tre studiebyer. Læring skjer ikke bare i klasserommet, men også gjennom sosialt engasjement, samarbeid og praktisk erfaring – noe frivilligheten i høyeste grad legger til rette for. Jeg mener at frivilligheten ikke er en luksus, men en nødvendig investering for NTNU for å opprettholde sitt faglige og sosiale miljø og annerkjennelse.

Delvis enig.

Forklaring:
En mer balansert studentmasse kan bidra til et mer inkluderende læringsmiljø og gi en mer mangfoldig arbeidsstyrke i fremtiden. Jeg mener dermed at kjønnspoeng i enkelte tilfeller kan det være et nødvendig tiltak for å oppnå en bedre kjønnsbalanse i utdanningene.

Samtidig er kjønnspoeng er et svært inngripende tiltak som i utgangspunktet kan gå på bekostning av rettferdighet og lik tilgang til utdanning. Derfor bør det ikke være en standardløsning, men heller en siste midlertidig strategi for studier der andre tiltak ikke har hatt ønsket effekt. Jeg mener det bør innføres en øsvre grense i kjønnsfordelingen for når kjønnspoeng kan innføres, samt å prioritere andre rekrutteringstiltak først – for eksempel gjennom rollemodeller, målrettet informasjonsarbeid og mentorordninger.

Dersom kjønnspoeng brukes, bør det også evalueres jevnlig for å sikre at tiltaket faktisk fører til varig endring, og at det fjernes når balansen er forbedret. Dermed mener jeg at NTNU kan bidra til å styrke mangfoldet i fremtidens arbeidskraft, uten at det i for stor grad går utover et rettferdig opptakssystem.

Delvis uenig.

Forklaring:
Utveksling er uten tvil en verdifull erfaring som gir oss både faglig innsikt og personlig utvikling. Internasjonal erfaring styrker språkferdigheter, kulturell forståelse og evnen til å tilpasse seg nye situasjoner – kompetanser som blir verdsatt av mange arbeidsgivere Derfor er det viktig at NTNU legger til rette for at alle studenter som ønsker det, får mulighet til å dra på utveksling.

Likevel er det mange gode grunner til at ikke alle studenter kan eller ønsker å reise ut. Økonomi, familieforpliktelser, helse eller et ønske om å prioritere praksis og nettverk i Norge mener jeg er helt legitime årsaker til å velge bort utveksling. Å gjøre utveksling til en standarddel av alle studieløp, der studentene aktivt må melde seg av, mener jeg kan skape unødig stress og press for dem som ikke har mulighet til å dra.

En bedre løsning mener jeg er å ha utveksling som en tydelig anbefalt mulighet, men en mulighet studentene aktivt må ta stilling til for å bruke. NTNU bør sørge for at utveksling er enkelt å gjennomføre for dem som ønsker det, samtidig som studenter som velger å bli hjemme, ikke føler at de går glipp av viktige muligheter.

Delvis enig.

Forklaring:
NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil er en av universitetets største styrker og har bidratt til institusjonens nasjonale og internasjonale anerkjennelse. Teknologi og realfag er sentrale drivkrefter i samfunnsutviklingen, og jeg mener at NTNU har et ansvar for å ligge i front innen disse feltene. Samtidig mener jeg det er nettopp universitetets faglige bredde som gjør det unikt – muligheten til å koble teknologi med humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og kunst gir NTNU en konkurransefordel som mange rene tekniske universiteter mangler.

Tverrfaglighet er i økende grad en forutsetning for å løse komplekse utfordringer, enten det gjelder klima, helse, digitalisering eller samfunnsutvikling. NTNUs brede fagtilbud gir studenter og forskere mulighet til å samarbeide på tvers av disipliner og sikre det mangfoldet i perspektiver som er nødvendig for å løse morgendagens utfordringer. Jeg mener det derfor er viktig at satsingen på teknisk-naturvitenskapelige fag ikke fører til en smalere akademisk profil, men heller styrker samspillet mellom ulike fagfelt.

Jeg mener at den beste tilnærmingen er å la hovedprofilen være en tydelig rettesnor, som sikrer at alle studenter får en grunnleggende teknologisk forståelse uansett fagretning. Samtidig bør samspillet mellom bredden og hovedprofilen få økt fokus i både forskningen og utdanningen. På denne måten kan NTNU opprettholde sin posisjon som et ledende teknisk universitet, uten å miste bredden som gir det særpreg og styrke.

Delvis enig.

Forklaring:
Jeg mener at gode undervisningsmetoder er selve grunnlaget for effektiv læring, og universitetet har et ansvar for å utvikle og tilpasse disse slik at studentene oppnår relevant og anvendbar kompetanse. Aktive læringsformer som gruppearbeid, mappevurdering og problembasert læring kan ofte gi et bedre læringsutbytte enn tradisjonell, noen ganger utdatert, forelesningsbasert undervisning. Derfor bør NTNU prioritere å videreutvikle pedagogiske metoder som engasjerer studentene og fremmer dybdelæring.

Samtidig kan digitale læringsressurser være et viktig supplement, særlig når de bidrar til økt fleksibilitet og tilgjengelighet. Vi som studenter har et ansvar for eget læringsutbytte, og digitale tilbud som opptak av forelesninger og slidesett gir oss muligheten til å strukturere egen læring. Jeg mener at undervisningsmetodikken derfor bør inkludere digitale ressurser der det ikke går på bekostning av læringsutbyttet og kan styrke studentenes fleksibilitet.